Babymais er miniatyrutgaven av en vanlig maiskolbe (Zea mays), som høstes før planten er bestøvet, og før kjernene utvikler seg. Disse små kolbene på 2–4 cm i lengde og 1–2 cm i diameter spises hele, inkludert den møre, sprø kolbespissen.
Annonse: Siden viser annonser og inneholder reklamelenker (affiliate-lenker). Se våre annonsører her.
Babymais er derfor ikke en egen art, men helt vanlig mais som plukkes på et svært tidlig stadium. Det betyr at de har en mild, lett søt smak, en sprø tekstur og et høyt vanninnhold. I Norge har babymais blitt populært de siste tiårene, særlig i asiatiske retter, salater og som garnityr til grillmat.
Forventet lesetid: 7 minutter
Historie og opprinnelse
Opprinnelsen til dyrking av mais kan spores til Mellom-Amerika, hvor urfolk foredlet gresset til de kolbene vi kjenner i dag. Praksisen med å høste kolbene svært tidlig – «babymais» – antas å ha oppstått i Sørøst-Asia, hvor små, hele kolber passer perfekt inn i wokretter og syltede spesialiteter.
Babymais produseres i dag særlig i Kina, Thailand, India og Taiwan, hvorfra den eksporteres både fersk og på boks. Spiser man den fersk, beholder man den lett søte smaken og sprøheten; hermetikkvarianten har en mykere tekstur. I Europa importeres hoveddelen av babymaisen, men interesserte hageeiere kan også dyrke den selv.
Smak og aroma
Babymais har en mild, vegetabilsk smak, som minner om unge sukkererter med et hint av nøtt og sødme. Teksturen er sprø – hele kolben, inkludert midten, er spiselig, fordi kjernene ennå ikke har blitt stivelsesholdige. Den milde smaken betyr at babymais ikke dominerer andre ingredienser i en rett, men i stedet gir knas og struktur.
Kulinarisk bruk
Babymais er allsidig og har kort tilberedningstid; damping eller blanchering i 2–5 minutter gjør kolbene møre, hvorpå de kan inngå i en rett. Overkoking gjør dem slappe, særlig hvis de allerede er hermetisert.
I det norske kjøkken
- Salater og rå snacks: De små kolbene kan spises rå; skjær dem i biter i grønne salater eller server dem hele som snacks med dip.
- Grill og ovn: Grill kolbene kort eller stek dem i ovnen med olje og krydder, for eksempel hvitløk og chili.
- Supper og gryteretter: Tilsett dem de siste minuttene av tilberedningen, så de beholder bit i.
- Sylting: Babymais syltet i eddik eller saltlake gir syrlig sprøhet til tapas og sandwicher.
Internasjonalt
Babymais er en klassisk ingrediens i asiatiske kjøkken – i kinesiske og thailandske wokretter og stir-fry, i curryretter, masala, ramen og som topping på sushi og nudelskåler. De små kolbene brukes også i søramerikanske og mellomamerikanske gryteretter samt i vestlige fusjonskjøkken, hvor de spises rå, syltet, frityrstekt som finger food eller grillet på spyd.
Tilberedningsmetoder
Fersk babymais kjøpes ofte med skall. Fjern de grønne dekkbladene og de fine silketrådene, og skyll kolbene i kaldt vann – du trenger ikke skrelle noe mer. Bruker du hermetisk babymais, skal den bare dreneres og skylles for å fjerne overflødig saltlake.
- Koking og blanchering: Legg kolbene i lettsaltet, kokende vann i 2–3 minutter, til de akkurat er møre, og overfør dem straks til kaldt vann for å stoppe tilberedningen.
- Damping: Damp kolbene i 3–5 minutter; de er ferdige når fargen skifter fra lysegul til en varmere gul.
- Sautering eller grilling: Sauter dem i olje eller smør i 3–4 minutter, til de er lett gyldne, eller grill dem på spyd i 4–5 minutter mens du vender underveis.
- Airfryer og wok: Babymais er lynraske i airfryer og wok, hvor de får litt farge og beholder biten.
Etter tilberedning kan de krydres med sitronsaft, hvitløk, chili, soya eller urter. De små kjernene absorberer marinader og sauser godt.
Ernæring og helseaspekter
Ernæringsmessig er babymais relativt kalorifattig. En porsjon på ca. 110 g (0,5 kopp) inneholder omkring 25 kcal, 1 g protein, 5 g karbohydrat, 3 g kostfiber, 2 g sukker og så godt som ikke noe fett. Den består av ca. 94,5 % vann, noe som gjør babymais til en lett grønnsak som også passer i kaloribevisste dietter.
Vitaminer og mineraler
Babymais er en god kilde til folat og kalium. En porsjon på ca. 113 g gir omkring:
- Folat: ca. 31 % av anbefalt daglig inntak
- Vitamin C: ca. 17 %
- Vitamin B6: ca. 14 %
- Kalium: ca. 13 %
- Kostfiber: ca. 11 %
- Riboflavin (B2): ca. 10 %
Kolbene inneholder dessuten B-vitaminer som tiamin og niacin, samt små mengder kalsium, magnesium og jern. Fiberinnholdet understøtter fordøyelsen og bidrar til metthet; folat er viktig for celledeling og særlig relevant under graviditet; kalium regulerer væske- og blodtrykk; og vitamin C fungerer som antioksidant. Babymais høstes så tidlig at innholdet av antinæringsstoffer som fytinsyre og lektiner er lavere enn i fullvoksne maiskolber. Personer med maisallergi bør likevel unngå babymais, og hvis du følger et natriumfattig kosthold, bør du være oppmerksom på at hermetikk ofte ligger i saltlake.
Dyrking og høsting i Norge
Selv om babymais oftest importeres, kan man fint dyrke den i en norsk kjøkkenhage. Man kan enten så en egen babymais-sort eller høste de nedre kolbene på en vanlig sukkermais tidlig og la den øverste kolben modne som sukkermais.
Vekstbetingelser
- Lys: Babymais krever full sol (minst 6–8 timer daglig) for å utvikle kolber.
- Jord: Veldrenert leirblandet jord eller sandjord med pH 5,8–7,0 er optimalt. Tung, vannmettet jord forlenger spiretiden og reduserer avlingen.
- Vanning: Hold jorden jevnt fuktig med ca. 2 cm vann i uken. Vann ved rotsystemet, og unngå å væte bladene.
- Temperatur: Ikke så før jorden er minst 10 °C; optimal vekst skjer ved 15–25 °C.
- Gjødsling: Babymais har et moderat næringsbehov. For mye nitrogen gir kraftige planter med få, grove kolber.
Godteri dyrker du babymais – trinn for trinn
Total tid: 6-8 uker fra såing til høsting
- Planlegging og sortsvalg
Babymais kan dyrkes av de fleste maissorter, men egne babymais-kultivarer gir flere aks per plante og jevne, spisse kolber. Vil du ha både miniatyrkolber og vanlig mais, kan du dyrke en sukkermais og høste en eller to nedre kolber som babymais.
- Forbered jorden
Babymais trives i veldrenert, næringsrik jord med pH 5,8–7,0. Bland inn godt omdannet kompost før såing, og unngå for mye nitrogen, siden babymais høstes før planten bruker store mengder nitrogen.
- Så frøene
Når jordtemperaturen når minst 10 °C – i Norge ofte i mai eller juni – sås frøene direkte, 2,5–5 cm dypt. Dyrker du babymais som hovedavling, sås frøene tett med ca. 10 cm mellomrom i rader med 90 cm avstand. Skal den øverste kolben derimot modne som sukkermais, sås frøene med større avstand (20–25 cm).
- Vann og stell
Hold jorden fuktig med ca. 2 cm vann i uken, og vann jevnlig i tørre perioder. I kalde vårer kan radene dekkes med fiberduk som beskytter mot fugler og kulde – fjern duken når plantene er ca. 15 cm høye. Fjern ugress til plantene er ca. 60 cm høye.
- Høsting
Babymais høstes for hånd, vanligvis 1–3 dager etter at silketrådene blir synlige. Kolbene bør være 2–4 cm lange for å ha en mild, saftig smak. Plukk hver kolbe, og fortsett høstingen hver 2.–3. dag; kolbene vokser raskt og blir seige etter 4–5 dager. En enkelt utplanting kan gi 9–12 høstinger over 3–4 uker.
Oppbevaring
Babymais smaker best fersk, men kan oppbevares på flere måter avhengig av hvor lenge de skal holde seg.
- På kjøl: La skallet sitte på til rett før bruk; det bevarer fuktigheten. Oppbevar i en perforert plastpose i kjøleskap i 3–5 dager.
- Frysing: Blancher kolbene i 2 minutter og frys dem i lufttette poser, hvor de kan holde seg i 6–8 måneder.
- Hermetikk: Babymais på boks har lang holdbarhet, men saltinnholdet er relativt høyt – skyll før bruk.
Forvekslinger og kvalitet
Babymais forveksles noen ganger med vanlige maiskolber i miniatyrformat eller med kolber som ikke ble bestøvet. Kolbene utvikles på helt vanlige maisplanter, men de høstes svært tidlig. Kvalitetskolber har lysegule til kremfargede kjerner, jevne rader og ingen misfarging. De bør være faste, men fleksible og uten mørke flekker. Større kolber med utviklede kjerner kan være seige og har en mindre mild smak. Dyrking av babymais er plass- og arbeidskrevende, nettopp fordi kolbene må plukkes for hånd.
Gode kombinasjoner
- Grønnsaker: paprika, brokkoli, blomkål, gulrøtter og sukkererter.
- Krydderurter: koriander, basilikum, persille og gressløk.
- Krydder: hvitløk, ingefær, chili, karri og spisskummen.
- Saus: soya, østerssaus, teriyaki, peanøtt og kokosmelk.
- Protein: kylling, svinekjøtt, oksekjøtt, fisk, reker og tofu.
Bærekraft og biologisk mangfold
Siden babymais er maisplanten i et tidlig stadium, innebærer dyrkingen ikke nødvendigvis et høyere ressursforbruk enn andre maisavlinger. Ved å høste de nedre kolbene som babymais og la den øverste modne som sukkermais, kan man øke avlingen fra en enkelt plante. I kjøkkenhagen anbefales det å rotere mais med nitrogenfikserende planter som bønner og erter for å bevare jordens fruktbarhet. Uten sprøytemidler og med jorddekking og håndlukking kan babymais dyrkes på en relativt miljøvennlig måte.
Prøv denne oppskriften
Babymais’ milde sødme og knasende konsistens gjør dem perfekte i asiatisk-inspirerte retter. Skåret i skiver gir de både farge og struktur – prøv dem for eksempel i vår Tofu i airfryer – sprø asiatisk salat med marinert tofu.
Utstyr og produkter
En god teriyaki-glaze er snarveien til den søt-salte, asiatiske smaken som babymais elsker. Vend de små kolbene i glazen etter en rask tur i airfryeren eller woken. Se Kystfiskens Teriyaki Glaze i vår butikk.
Ofte stilte spørsmål
Du kan bruke både sukkermais, fôrmais eller egne babymais-sorter. Velg sorter som gir mange små kolber med jevne, pene rader.
Når silketrådene viser seg, er kolbene vanligvis klare etter 1–3 dager. Plukk noen og fjern skallet for å vurdere lengde og diameter.
Ja, ferske kolber kan spises rå eller tilsettes salater. Babymais på boks bør skylles før bruk for å fjerne saltlake.
Ja. Babymais er kalorifattig og inneholder folat, kalium, kostfiber og C-vitamin, samtidig som fettinnholdet er ubetydelig.
Det finnes ingen botanisk forskjell; begrepene brukes synonymt om umodne maiskolber høstet før bestøvning.
Fakta om babymais
| Felt | Verdi |
|---|---|
| Norsk navn | Babymais |
| Latinsk navn | Zea mays (umodne kolber) |
| Familie | Gressfamilien (Poaceae) |
| Plantetype | Ettårig gress (maisplante) |
| Høyde | Opptil 1,5–2 m avhengig av sort |
| Herdighet | Ikke frosttolerant; krever varme somre |
| Lys | Full sol – minst 6–8 timer daglig |
| Jord | Veldrenert, næringsrik jord, pH 5,8–7,0 |
| Så/plant | Direkte såing når jordtemp. er over 10 °C |
| Blomstring/høsting | Silke viser seg 6–8 uker etter såing; høsting 1–3 dager etter silketråder, over 3–4 uker |
| Kalorier pr. 100 g | Ca. 22 kcal |
| Viktige næringsstoffer | Folat, kalium, C-vitamin, B6, kostfiber |
| Smak | Mild, lett søt og sprø; vegetabilsk |
| Kulinarisk bruk | Wokretter, salater, syltede kolber, grilling, supper, snacks |
| Bløtleggingstid | Ingen – babymais krever ikke bløtlegging |
| Koketid | Ca. 2–5 minutter avhengig av metode |
| Oppbevaring | Ferske kolber med skall i kjøleskap i opptil 1 uke; blanchering og frysing for lengre oppbevaring |
