Purre er en av grønnsakene jeg alltid har på kjøkkenet fra høst til vår. Den er i slekt med løk og hvitløk, men smaken er mildere og rundere, og den kan både være en stille smaksgiver i suppen og hovedpersonen på tallerkenen. Botanisk heter den Allium porrum, og den hører til løkfamilien.
Det lange, hvite skaftet er ikke en stengel, men tettsluttende bladskjeder. Det blir hvitt fordi jorden hyppes opp rundt planten, slik at lyset ikke kommer til – og det er her den mildeste og søteste smaken sitter.
Her får du purrens historie, smak, helse og dyrking – og mine beste tips til purre i airfryeren. Vinterpurren tåler frost og er i sesong fra oktober til mars, og nettopp i de mørke månedene bruker jeg den aller mest.
Estimert lesetid: 6 minutter
Historie og opprinnelse
Fra Midtøsten til Romerriket
Purren har sine røtter i det østlige Middelhavsområdet og Midtøsten. I oldtidens Egypt var den en del av kosten fra minst det 2. årtusen før Kristus – lenge før den nådde våre breddegrader.
Purren ble også spist i oldtidens Roma, der den var keiser Neros favorittgrønnsak. I nyere systematikk regnes den som en kulturform av Allium ampeloprasum, så purren vi kjøper i dag er resultatet av mange generasjoners dyrking og utvelgelse.

Purren i Nord-Europa
I Nord- og Vest-Europa har purren vært brukt siden 1500-tallet, men lenge utelukkende som suppe- og smaksurt. Selvstendige purrerretter, der purren er selve retten, dukket først opp fra omkring 1900. I dag er den en fast del av det norske hverdagskjøkkenet, og i Wales er purren til og med et nasjonalsymbol.
Smak og aroma
Mild løksmak med søtme
Rå purre smaker friskt og lett skarpt av løk, men langt mildere enn vanlig løk. Når purren blir varm, forsvinner skarpheten, og en myk, rund søtme tar over – derfor kan du trygt bruke mye av den.
Den hvite og lysegrønne delen er mørest og søtest. De mørkegrønne bladene er grovere og smaker kraftigere og mer gressaktig – dem sparer jeg til suppekraft.
Purren og dens slektninger
Purren er i slekt med løk, hvitløk, vårløk, gressløk og ramsløk, som alle har egne oppslag her i matleksikonet. Mens hvitløk gir en varm og skarp smak, og gressløk en frisk og grønn, ligger purren midt imellom: mild, rund og en anelse søt.
Teksturen varierer med tilberedningen: Rå og finskåret gir purren knas til salaten, langsomt svitset i smør blir den silkemyk, og bakt ved høy varme får den sprø, karamelliserte kanter.
Kulinarisk bruk
I det norske kjøkkenet
I Norge har purren lenge vært en klassisk suppeurt som gir dybde uten å ta over. I dag får den også hovedrollen i flere hverdagsretter. Her er noen av klassikerne:
- Hønsesuppe: purren koker med og gir en mild, søtlig løksmak.
- Gul ertesuppe: purre er en av suppeurtene bak den dype smaken.
- Potet- og purresuppe: kremet og mild med purren i sentrum.
- Purreterte: purre i kremet eggemasse på sprø bunn.
Internasjonalt
Utenfor Norge er purren stjernen i flere berømte retter:
- Vichyssoise: kald purre- og potetsuppe som, til tross for det franske navnet, oppsto i USA.
- Cock-a-leekie: skotsk suppe med høns og purre.
- Poireaux vinaigrette: hele kokte purrer servert kalde med vinaigrette. I Frankrike kalles purren asperges du pauvre – de fattiges asparges.
I airfryeren
I airfryeren lager jeg særlig halverte, bakte purrer: Jeg deler purren på langs, skyller den grundig, pensler snittflaten med olje og drysser over salt. Den varme luften gir sprø, gylne kanter og en myk, søt innside – perfekt som tilbehør til fisk eller kylling.
Purreterte er den andre favoritten, for airfryeren gir en sprø bunn og et saftig fyll. Purre er også god i fiskegrateng, der den blir myk og søt.
Helsemessige fordeler
Næringsinnhold
Purre er en lett grønnsak med 29 kcal per 100 g, og den bidrar med kostfiber, folat og kalium. Tallene gjelder for 100 g rå purre og stammer fra den norske matvaredatabasen Matvaretabellen:
- Energi: 120 kJ (29 kcal)
- Kostfiber: 4 g
- Karbohydrat: 3,8 g
- Protein: 1,5 g
- Fett: 0 g
- Folat: 74 µg
- Vitamin C: 8 mg
- Vitamin B6: 0,23 mg
- Betakaroten: 239 µg
- Kalium: 295 mg
Godt å vite
Purre inneholder fruktaner, som hører til FODMAP-ene. De fleste tåler dem fint, men har du irritabel tarm (IBS), kan purre gi magebesvær, så prøv deg frem. Purre er ikke blant allergenene som skal merkes etter EUs regler.
Husk også kjæledyrene dine: Purre er, som andre løkplanter, giftig for hunder og katter, så gi dem aldri rester med purre.
Dyrking
Såing og utplanting
Purre er en toårig urt som kan bli opptil 50 cm høy, men i kjøkkenhagen høster vi den i første sesong. Frøene forspires innendørs fra januar til april, mens direkte såing utendørs vanligvis først skjer fra begynnelsen av juni. Plantene er klare for utplanting når de er blyanttykke.
Jord, lys og stell
Purren er næringskrevende og trives best på en solrik plass i løs, veldrenert jord. Hypp jorden opp rundt skaftet fortløpende mens purren vokser – det er det som gir det lange, hvite skaftet.
- Lys: solrik plass.
- Jord: løs, veldrenert og næringsrik.
- Gjødsel: kompost eller NPK-gjødsel fra juni (tidlig plantede) eller juli (sent plantede).
- Herdighet: vinterpurre tåler frost, sommerpurre gjør ikke det.
- Høyde: opptil 50 cm.
Sorter og innhøsting
Sommerpurre høstes fra slutten av august til september, mens vinterpurre høstes fra oktober og helt til mars. Kjente sorter er King Richard, en tidlig sort for innhøsting om sommeren og høsten, og vintersorten Tadorna Blue med blågrønne blader.
Purre tåler kulde bedre enn de andre dyrkede løkartene, og vinterpurren kan stå ute hele vinteren. Når du høster, løsner du jorden under planten med en greip før du tar den opp – da knekker ikke skaftet.
Godteri dyrker du purre
Total tid: 5-8 måneder
- Forspir frøene
Så frøene innendørs fra januar til april, 0,5-1 cm dypt i såjord.
- Plant ut
Plant purrene ut på en solrik plass i løs, veldrenert jord når de er blyanttykke.
- Gjødsle og hypp
Gjødsle med kompost eller NPK-gjødsel fra juni eller juli, og hypp jorden opp rundt skaftet.
- Høst
Høst sommerpurre fra slutten av august og vinterpurre fra oktober til mars. Løsne jorden med en greip først.

Oppbevaring
I kjøleskap og fryser
Purre oppbevares best kjølig, og da holder den seg fersk i flere uker. Jeg lar den ligge hel og urenset i grønnsakskuffen og pakker den inn, så løklukten ikke sprer seg.
Purre kan også fryses. Skyll den, skjær den i ringer og frys den i porsjoner, så du kan ta den rett fra fryseren og ned i gryten. Frosne purrer blir bløte når de tiner, så bruk dem i supper, gryteretter og terter.
Rengjøring og bedet som lager
Det sitter ofte jord mellom bladene, så skyll purren grundig like før bruk. Jeg skjærer den i ringer og skyller ringene i en bolle med kaldt vann, der jorden synker til bunns. Dyrker du vinterpurre selv, er bedet det enkleste lageret: Høst purrene etter behov.
- Kjøleskap: hele purrer holder seg ferske i flere uker.
- Fryser: skyll, skjær i ringer og frys i porsjoner.
- I bedet: vinterpurre kan stå ute og høstes etter behov.
- Rengjøring: skyll mellom bladene like før bruk.
Prøv denne oppskriften
Purrens milde søtme kommer aller best til sin rett når den bakes i en terte sammen med noe salt og røkt. Prøv oppskriften vår på Purreterte i airfryer med skinke og bacon – her møter purren skinke og bacon i en klassisk dansk terte. Mitt eget triks er å svitse purreringene kort i pannen først, så de slipper væsken sin og bunnen forblir sprø. Når vinterpurren er i sesong, tar jeg gjerne med litt av det lysegrønne for fargens skyld.
Ofte stilte spørsmål
Hele purren kan spises, bortsett fra roten. Det hvite og lysegrønne skaftet er mørest, mens de mørkegrønne bladene er grovere og gode til supper og kraft.
Fra slutten av august til mars. Sommerpurren høstes fra slutten av august til september, og vinterpurren fra oktober og helt til mars.
Skjær purren i ringer eller på langs, og skyll den i en bolle med kaldt vann. Jorden mellom bladene synker til bunns, og du kan løfte purren opp.
Ja. Skyll purren, skjær den i ringer og frys den i porsjoner. Frosne purrer blir bløte når de tiner, så bruk dem i supper, gryteretter og terter.
Ja. Halverte purrer pensles med olje og drysses med salt, og så gir airfryeren sprø kanter og en myk innside. Airfryeren er også god til purreterte.
Fakta om purre
| Egenskap | Verdi |
|---|---|
| Norsk navn | Purre |
| Latinsk navn | Allium porrum (kulturform av Allium ampeloprasum) |
| Familie | Løkfamilien (Alliaceae, i nyere systematikk en del av Amaryllidaceae) |
| Plantetype | Toårig urt |
| Høyde | Opptil 50 cm |
| Herdighet | Vinterpurre tåler frost, sommerpurre tåler ikke frost |
| Lys | Solrik plass |
| Jord | Løs, veldrenert og næringsrik |
| Såing/planting | Forspires innendørs januar–april, direkte såing fra begynnelsen av juni |
| Innhøsting | Sommerpurre: slutten av august–september. Vinterpurre: oktober–mars |
| Kalorier per 100 g | 29 kcal (rå) |
| Smak | Mild og søtlig løksmak |
| Kulinarisk bruk | Suppe- og smaksurt, potet- og purresuppe, purreterte, bakte purrer |
| Sorter | Sommerpurre, vinterpurre, King Richard, Tadorna Blue |
| Oppbevaring | Kjølig i flere uker, kan fryses, vinterpurre kan stå i bedet |