Aubergine

Aubergine – også kjent som eggplante, brinjal eller melanzana – er en frukt fra nattskyggefamilien, men brukes som grønnsak på kjøkkenet. Den saftige, svampete frukten har et karakteristisk mørklilla, skinnende skall (selv om det også finnes sorter i hvitt, stripete og grønt), et mykt, kremet fruktkjøtt og et lett bittert preg som gir retter en kjøttfull fylde. Planten tilhører den omfattende slekten Solanum, som også omfatter poteter, tomater og paprika, og den stammer fra tropiske og subtropiske områder i Asia.

Annonse: Siden viser annonser og inneholder reklamelenker (affiliate-lenker). Se våre annonsører her.

På norsk kalles den ofte aubergine etter det franske ordet, mens det engelske navnet “eggplant” stammer fra de tidlige hvite, eggformede sortene. I dag dyrkes auberginer over hele verden og inngår i et mangfold av retter fra Middelhavsområdet til Asia. Denne guiden gir deg oversikt over auberginens historie, smak, tilberedning, dyrking og næringsinnhold – og de små kjøkkentriksene som gjør den aller best.

Forventet læsetid: 8 minutter

Historie og opprinnelse

Fra Asia til Middelhavet

Auberginen har en lang kulturhistorie. DNA-analyser og historiske kilder tyder på at de ville forfedrene finnes i Afrika, men selve domestiseringen fant sted i Asia, sannsynligvis i India og Kina. Allerede i kinesiske tekster fra det 1. århundre f.v.t. beskrives dyrking og seleksjon av aubergine, hvor agronomer arbeidet med å gjøre frukten større, mindre bitter og fri for torner. De første formene var små og grønne med et bittert preg, mens dagens sorter spenner fra lange, slanke japanske typer til runde, stripete varianter. Opprinnelig ble aubergine først og fremst brukt medisinsk – den nevnes i indiske ayurvediske tekster – men spredte seg via silkeveien til Midtøsten og Middelhavsområdet, hvor arabiske handelsmenn introduserte den på 600-tallet.

Fra “mad apple” til europeisk kjøkken

I Europa ble planten lenge oppfattet som eksotisk; britene kalte den “mad apple” og forbandt den med galskap, mens italienerne kalte den melanzana (bokstavelig talt “galt eple”). Først på 1700-tallet ble aubergine utbredt i europeiske kjøkken, og i dag er den fast inventar i mange klassiske retter som ratatouille, moussaka og baba ganoush.

Smak og aroma

Aubergine har en mild, lett bitter smak og en svampet, kjøttfull tekstur som suger til seg smak fra krydder og fett. Skallet er tynt og glatt hos de fleste sorter og spiselig etter tilberedning, men kan være seigt hos eldre frukter. Fruktkjøttet er kremet og smelter nesten sammen når det stekes eller bakes, noe som gjør aubergine godt egnet som vegetarisk erstatning for kjøtt. Eggplanten inneholder mange små, spiselige frø; hvis frukten modnes for lenge på planten, blir frøene store og harde, og kjøttet kan bli mer bittert. Generelt er mindre til middels store auberginer mer delikate og har færre frø.

Auberginens milde, lett nøtteaktige og litt bitre smak passer til mange ingredienser. Gode kombinasjoner er blant annet:

• Olivenolje og sitron: Fremhever den milde smaken og gjør den friskere.
• Hvitløk og urter: F.eks. persille, timian eller oregano.
• Tomat og varme krydder: Perfekt i middelhavsmat og gryteretter som småkoker.
• Karri og gryteretter: Aubergine suger til seg smak og gir en kremet tekstur.
• Tahini og yoghurt: Klassisk i dipper og sauser.

Kulinarisk bruk

Aubergine er svært allsidig på kjøkkenet. Den kan grilles, bakes, frityrstekes, sauteres, dampes eller syltes, og den kjøttfulle konsistensen gjør den godt egnet som “kjøtt” i vegetariske og veganske retter.

I det norske kjøkken

I det norske kjøkkenet har aubergine blitt en fast gjest i vegetariske ovnsretter og på grillen. Skjær den i skiver eller båter, pensle med olje, salt og krydder, og grill eller stek til den er gyllen; server med yoghurt, urter eller en krydret dressing. Rist små aubergineterninger i ovnen og vend dem i salater, eller bruk tynne skiver som sandwichfyll med hummus, feta og tomater. Moderne kjøkken bruker også aubergine i airfryer for et magrere resultat.

Internasjonalt

Aubergine står sentralt i mange kulinariske tradisjoner. I Midtøsten grilles auberginer over åpen ild for å få en røkt smak i dipper som baba ganoush eller mutabal. I India og Bangladesh brukes aubergine i baingan bharta, en krydret mos, og i fylte karriretter. Italienere bruker aubergine i parmigiana og caponata, en søt-syrlig grønnsaksgryte med kapers og oliven. I Kina og Sørøst-Asia stekes aubergine raskt med hvitløk, ingefær, soyasaus og chili, og i Japan marineres den i miso eller stekes i tempura.

Klassiske retter

• Lasagne eller moussaka: Legg auberginskiver lagvis med tomatsaus, krydret kjøttdeig (eller linser) og bechamel for en gresk/italiensk-inspirert ovnsrett.
• Ratatouille: Kombiner aubergine med tomater, squash, paprika, hvitløk og urter for en sørfransk grønnsaksgryte.
• Baba ganoush: Bak eller grill hele auberginer, skrap ut det røkte fruktkjøttet og bland med tahini, sitronsaft, hvitløk og krydder til en kremet dip.
• Parmigiana di melanzane: Paner og frityrstek eller ovnsbak skiver av aubergine, og legg dem lagvis med tomatsaus og mozzarella eller parmesan.
• Fylte auberginer: Uthul fruktene og fyll med krydret ris, quinoa, nøtter, grønnsaker eller kjøtt, og bak til de er møre.

Forberedelse og tilberedning

For å få det beste ut av auberginer er riktig forarbeiding viktig. Aubergine bør alltid tilberedes – den hører til nattskyggefamilien og inneholder solanin, som brytes ned ved varme. En kort salting (svetting) trekker ut bitterhet og reduserer hvor mye olje frukten suger til seg under steking. Følg trinnene under.

Helsemessige fordeler

Næringsinnhold

Aubergine er kalorifattig og næringsrik. En kopp rå aubergine (ca. 80 g) inneholder omtrent 20 kcal, 0,8 g protein, 4,8 g karbohydrat, 2,4 g kostfiber og bare 0,1 g fett. Den er en god kilde til mangan og inneholder mindre mengder kalium (ca. 188 mg), vitamin K, vitamin C, vitamin B6, niacin, kobber og magnesium. De fleste kaloriene kommer fra komplekse karbohydrater og fiber, og aubergine har en lav glykemisk indeks.

• Ca. 20 kcal per kopp (80 g) – svært lav energitetthet
• 2,4 g kostfiber som fremmer metthet og fordøyelse
• Mangan, kalium, vitamin K, C, B6 og niacin
• Antocyaniner (bl.a. nasunin) i det dypfiolette skallet

Antioksidanter og fiber

Auberginens fytokjemikalier virker som antioksidanter som kan bidra til å forhindre oksidativ skade i cellene. Den dypfiolette fargen skyldes antocyaniner, særlig nasunin. Fruktene inneholder også klorogensyre og andre polyfenoler, som fungerer som antioksidanter og har antiinflammatoriske egenskaper. Sammen med fiber kan disse stoffene bidra til å senke LDL-kolesterolet og stabilisere blodsukkeret, mens den samlede mengden kostfiber (ca. 3 g per 100 g) fremmer en god fordøyelse og understøtter tarmens mikrobiota.

Når aubergine stekes eller bakes i store mengder olje, kan den absorbere mye fett, noe som øker kaloriinnholdet betydelig. Bruk derfor moderate mengder olje, eller forbered frukten med saltemetoden for å redusere oljeopptaket. Aubergine i seg selv inneholder praktisk talt ingen kolesterol eller mettet fett, og som med mange grønnsaker er den samlede helseeffekten best som del av et variert kosthold.

Solanin og nattskygge

Aubergine hører til nattskyggefamilien og inneholder små mengder solanin, et bitterstoff som kan være giftig i store doser. Ved normal tilberedning er solaninnivået ufarlig, men rå eller utilstrekkelig tilberedte auberginer kan irritere magen. Enkelte personer som er følsomme for nattskygger eller har leddgikt, opplever forverring av symptomer etter å ha spist auberginer; prøv deg frem. I sjeldne tilfeller kan allergiske reaksjoner som utslett, kløe eller hevelse forekomme.

Dyrking i Norge

Aubergine er en varmekjær plante, men med riktig forberedelse kan den dyrkes i norske hager og drivhus. Den krever en lang og varm vekstsesong, så start forspirte planter innendørs og plant ut når all fare for frost er over.

Forspiring og utplanting

1. Forspiring: Så frø i små potter eller brett 8 uker før utplanting. Bruk steril såjord og dekk frøene med ca. 0,5 cm jord. Sett pottene varmt (25-30 °C) og sørg for lys. Frøene spirer på 5-14 dager.
2. Herding: Når plantene har 3-4 ordentlige blader, herdes de av ved å stå ute noen timer om dagen i le og sol, gradvis økt over en uke. Ikke plant ut før nattetemperaturen stabilt er over 10-12 °C.
3. Jordforberedelse: Velg et solrikt sted der nattskyggevekster ikke har stått de siste 3 årene. Løsne jorden ned til 30 cm dybde og bland inn 5-10 cm kompost. Aubergine trives i veldrenert, humusrik jord med pH 5,5-7,5. Unngå for mye nitrogen, som gir frodige planter med få frukter.
4. Utplanting: Plant ut når jorden er minst 15 °C og natten over 12 °C. Planteavstand 45-60 cm mellom plantene og 75-90 cm mellom radene. Sett planten i samme nivå som i potten, trykk jorden til og vann grundig.
5. Støtte: Sett opp staur, bur eller snorer ved planting for å støtte plantene når de blir tunge av frukt.

Vekstbetingelser

• Lys: Full sol – minst 6 timer direkte sollys daglig for å utvikle blomster og frukter.
• Jord: Veldrenert, lett sandholdig til leirholdig jord med høyt organisk innhold og pH 5,5-7,5. Unngå jord der tomater, poteter eller andre nattskyggevekster har vokst de siste tre årene.
• Temperatur: Best ved 20-30 °C om dagen og 15-20 °C om natten. Planten dør ved frost og trives dårlig under 10 °C eller over 35 °C.
• Vanning: Jevn fuktighet er avgjørende. Vann dypt ca. én gang i uken (mer i varme perioder), slik at jorden gjennomvætes til minst 20 cm. Vann ved basis og unngå våte blader.
• Gjødsling: Bland inn godt omdannet kompost før utplanting, og tilfør organisk gjødsel ved planting og igjen når fruktene setter seg.

Stell i hagen

• Jorddekke: Legg svart plast eller organisk mulch rundt plantene for å varme opp jorden, bevare fuktighet og begrense ugress. Legg på mulch når jorden er varm.
• Vanning: Hold jorden jevnt fuktig; ujevn vanning kan gi bitre frukter og lavere avling. Sikt mot ca. 2,5 cm vann i uken.
• Stell: Hold bedet ugressfritt med lett håndlukking, men unngå å forstyrre røttene.

Oppbevaring

Høst auberginer når de har nådd full størrelse og fortsatt har blankt, fast skinn. Frukten skal gi en lett, elastisk motstand ved et trykk med fingeren. Små, lyse frø betyr at frukten er perfekt; store, mørke frø kan være tegn på overmodning. Klipp av frukten med en del av stilken, så planten ikke skades, og høst jevnlig for å stimulere nye blomster.

• Oppbevar auberginer uvasket i kjøleskapets grønnsakskuff eller et kjølig, mørkt sted ved 10-13 °C.
• De holder seg 5-7 dager, men smaken er best de første dagene. Unngå temperaturer under 5 °C, da kuldeskade kan oppstå.
• Oppbevar dem adskilt fra frukter som avgir etylen (f.eks. tomater og epler), da etylen fremskynder modning og brunfarging.
• Skjær frukten først rett før bruk for å forhindre brunfarging. Auberginer egner seg ikke til frysing i rå tilstand – tilbered dem først (f.eks. ovnsbakte skiver) og frys deretter.

Prøv denne oppskriften

Auberginens kjøttfulle konsistens gjør den til hjertet i en klassisk moussaka, hvor de møre skivene lag på lag suger til seg smaken fra tomat, kjøtt og bechamel. Prøv den i vår deilige og originale moussaka:

Utstyr og produkter

Aubergine kommer best til sin rett med noen gode kjøkkenredskaper: en skarp kniv til jevne skiver, et dørslag til salting og en airfryer eller ovnsplate for et magert, gyllent resultat. Vil du løfte smaken med et ferdig produkt, er Paprikatapenade med Aubergine en enkel snarvei til en aromatisk dip eller pålegg som spiller godt sammen med grillede auberginer.

Ofte stilte spørsmål

Fakta om aubergine

Felt	Verdi
Norsk navn	Aubergine (eggplante)
Latinsk navn	Solanum melongena
Familie	Nattskyggefamilien (Solanaceae)
Plantetype	Varmekjær ettårig frukt-grønnsak
Opprinnelse	Tropisk/subtropisk Asia (India og Kina)
Lys	Full sol (min. 6 timer daglig)
Jord	Veldrenert, humusrik jord, pH 5,5-7,5
Temperatur	Best 20-30 °C; følsom for frost
Så/plant	Forspir 8 uker før; plant ut når natten er over 12 °C
Kalorier	Ca. 20 kcal per kopp (80 g) rå
Viktige næringsstoffer	Mangan, kalium, vitamin K, C, B6; antocyaniner
Smak	Mild, lett bitter, svampet og kjøttfull
Kulinarisk bruk	Moussaka, parmigiana, ratatouille, baba ganoush, grill
Oppbevaring	5-7 dager ved 10-13 °C; tåler ikke frost

Tilbage til madleksikon