Butternut squash er et av de gresskarene jeg oftest har liggende på kjøkkenet når høsten melder seg. Det pæreformede gresskaret med det glatte, beige skallet skjuler et tett, oransje fruktkjøtt med søt og nøttaktig smak – og det er langt enklere å ta fatt på enn mange tror.
Butternut er en type moskusgresskar, Cucurbita moschata, og hører til vintergresskarene. Det betyr at den høstes moden med hardt skall og kan lagres i flere måneder – perfekt når man vil ha norske grønnsaker på bordet langt inn i vinteren.
I dette oppslaget går jeg gjennom historien bak butternut squash, smaken, næringsinnholdet, dyrkingen og oppbevaringen. Og selvfølgelig får du mine beste tips til airfryeren, der kantene blir karamelliserte mens fruktkjøttet blir mykt og kremet.
Estimert lesetid: 7 minutter
Historie og opprinnelse
En amerikansk sort fra 1944
Butternut squash er en relativt ung sort. Den ble utviklet i USA av Charles Leggett i Stow i Massachusetts, som i 1944 krysset gooseneck squash med en annen gresskarsort. Resultatet ble det pæreformede gresskaret med det søte, oransje fruktkjøttet som vi kjenner i dag.
Selve arten er til gjengjeld mye eldre. Moskusgresskar, Cucurbita moschata, var allerede utbredt over hele Nord-Amerika før europeerne kom til kontinentet. Butternut er altså en moderne sort av en gammel kulturplante.

Butternut, squash og gresskar – hva er forskjellen?
Navnene blir ofte blandet sammen. Når vi på norsk sier squash, mener vi vanligvis sommersquash som zucchini, som høstes ung med mykt skall og bør spises raskt. Gresskar brukes særlig om de modne fruktene med hardt skall – fra Hokkaido til de store halloweengresskarene.
Butternut squash hører til den siste gruppen: Den er et vintergresskar som høstes modent med hardt skall og kan lagres i månedsvis. På kjøkkenet oppfører den seg derfor som et gresskar – ikke som en squash, selv om navnet sier noe annet. Botanisk sett er den for øvrig en frukt, nærmere bestemt et bær, men vi bruker den som grønnsak.
Smak og aroma
Søt, nøttaktig og kremet
Det er søtheten som gjør butternut squash så populær. Fruktkjøttet er oransje, tett og nesten smøraktig, og smaken minner om en blanding av søtpoteter og nøtter. Det er langt mindre vannrikt enn en zucchini og holder derfor formen fint når det blir bakt.
Når butternut blir bakt, kommer sukkerartene for alvor til sin rett. Overflaten karamelliserer, og smaken blir dypere og mer nøttaktig. Derfor passer den like godt til søte krydder som kanel og muskatnøtt og til salte smaker som salvie, timian, hvitløk og chili.
Kjernehus, skall og kjerner
Kjernehuset sitter samlet i den runde enden, mens den lange halsen er massiv og uten kjerner. Det gjør butternut enkel å skjære i pene terninger eller båter, og det blir ikke mye svinn.
Skallet blir mykt når butternut bakes i båter, og det kan godt spises med. Kjernene kan du skylle, tørke og riste på samme måte som gresskarkjerner – de gir en sprø snacks med mild nøttesmak.
Kulinarisk bruk
Butternut squash er en av de mest allsidige grønnsakene i vinterkjøkkenet. Den kan bakes, moses, blendes til suppe eller brukes i bakverk, og den passer både til søte og salte retter.
I det norske kjøkkenet
Her hjemme møter vi oftest butternut som suppe eller som bakt tilbehør. En kremet butternutsuppe med ingefær eller chili er en klassiker om høsten, og bakte terninger eller båter er et naturlig valg til kylling, svinestek eller en vegetarmiddag. Jeg bruker den også i risotto og gryteretter, der den gir farge og søthet.
Internasjonalt
Internasjonalt er ovnsbaking en av de vanligste måtene å tilberede butternut på. Den blir også blendet til suppe, sautert i panne eller moset og brukt i ovnsretter, brød, muffins og paier. I Sør-Afrika lages den ofte til suppe eller grilles hel.
Klassiske måter å bruke butternut squash på:
- Suppe: kremet butternutsuppe med ingefær, chili eller kokosmelk.
- Bakt tilbehør: terninger eller båter vendt i olje, salt og krydderurter.
- Mos: moset butternut som alternativ til potetmos.
- Bakverk: brød, muffins og paier med moset butternut.
- Grillet: hel butternut på grillen, slik man ofte gjør i Sør-Afrika.
I airfryeren
Airfryeren er etter min mening den beste måten å bake butternut på. Den sirkulerende varmen gir karamelliserte kanter på kort tid, uten at du må sette på den store ovnen. Skjær gresskaret i like store terninger eller båter, vend dem i litt olje og krydder, og rist kurven underveis slik at bitene blir jevnt gylne.
Ikke fyll kurven for full. Bitene bør helst ligge i ett lag, ellers damper de i stedet for å bli gylne og sprø i kantene.
Helsemessige fordeler
Næringsinnhold per 100 g
Butternut squash er en lett grønnsak med lavt kaloriinnhold og høyt vanninnhold. Tallene nedenfor gjelder for rå butternut squash per 100 g.
- Energi: 44 kcal (184 kJ)
- Vann: 88 g
- Protein: 0,8 g
- Fett: 0,2 g
- Karbohydrater: 8,2 g, hvorav 4,9 g sukkerarter og 3,2 g stivelse
- Kostfiber: 3,0 g
- Betakaroten: 1250 µg
Betakaroten gir fargen
Den dype oransje fargen skyldes betakaroten, som kroppen kan omdanne til A-vitamin. Butternut er derfor en enkel måte å få mer farge på tallerkenen i vinterhalvåret, når utvalget av ferske grønnsaker er mindre.
Kostfiber og et variert kosthold
Med 3,0 g kostfiber per 100 g bidrar butternut også til dagens fiberinntak. Som alle grønnsaker er den en god del av et variert kosthold – men ingen mirakelkur.
Dyrking
Butternut squash kan godt dyrkes i en norsk kjøkkenhage, men den er varmekrevende og frostfølsom og krever derfor litt omtanke. Til gjengjeld får du et lager av gresskar som kan holde seg langt inn i vinteren.
Vekstforhold
- Jord: god jord gjødslet med kompost.
- Plassering: et lunt sted i le – plantene er mer følsomme for vind enn for kulde.
- Herdighet: ikke herdig; plantene må beskyttes mot nattefrost.
- Innhøsting: rundt oktober, når skallet er helt hardt – og alltid før frost.
Såing og innhøsting
Butternut trenger en lang sesong for å rekke å modne, så jeg forkultiverer den innendørs sist i mars eller først i april. Vintergresskar skal bli sittende på planten til skallet er helt hardt, og tas inn før frosten kommer. Kommer frosten tidlig, kan butternut høstes mens den fortsatt er grønnlig, og deretter ettermodne innendørs.
Godteri dyrker du butternut squash trinn for trinn:
Total tid: 6-7 måneder
- Forkultiver frøene
Så frøene innendørs i potter på 12–13 cm sist i mars eller først i april.
- Plant ut etter frost
Plant ut i god jord gjødslet med kompost på et lunt sted i le, når faren for nattefrost er over.
- Vann og stell plantene
Hold jorden jevnt fuktig, og beskytt plantene mot vind og kalde netter.
- Høst og la gresskarene ettermodne
Høst rundt oktober, når skallet er helt hardt, og la gresskarene ettermodne ved ca. 25 °C i 10 dager.

Oppbevaring
En av butternut squashens store fordeler er holdbarheten. Som vintergresskar kan den lagres i flere måneder hvis den blir behandlet riktig etter innhøsting.
Hele gresskar
Etter innhøsting skal gresskaret tørke og ettermodne på et lunt sted. Deretter oppbevares det tørt og kjølig – men aldri under 10 °C, så en kjølig bod eller et uoppvarmet rom er bedre enn kjøleskapet. Butternut blir faktisk ikke dårligere av å ligge: Den beste spisetiden er 3–6 måneder etter innhøsting.
Oppskåret og tilberedt
Når gresskaret først er skåret opp, holder det seg bare noen få dager i kjøleskapet, så pakk det godt inn. Bakte terninger og mos kan fryses i porsjoner, slik at du alltid har litt butternut klar til en suppe.
Oppbevaringstips
- Ettermodning: ca. 25 °C i 10 dager rett etter innhøsting.
- Hele gresskar: tørt ved 10–15 °C og aldri under 10 °C.
- Luftfuktighet: rundt 50 %.
- Sjekk jevnlig: bruk gresskar med myke flekker først.
- Oppskåret: tildekket i kjøleskapet og brukt innen noen få dager.
Prøv denne oppskriften
Butternut squashens søthet og nøttaktige smak får et ekstra løft av airfryerens tørre, sirkulerende varme, som karamelliserer overflaten uten at fruktkjøttet tørker ut. Prøv oppskriften vår på Butternut squash i airfryer – smørbakt med kanel og blank lønnesirupglasur. Kanel og den blanke glasuren trekker gresskarets naturlige søthet helt frem, og selv drysser jeg litt flaksalt og en klype chiliflak over til slutt, slik at søtheten får litt motvekt.
Ofte stilte spørsmål
Butternut squash er et vintergresskar som høstes modent med hardt skall og kan lagres i flere måneder. På norsk bruker vi vanligvis ordet squash om sommersquash som zucchini, som høstes ung med mykt skall. Butternut hører derfor til gresskarene, selv om navnet sier squash.
Ja, airfryeren er perfekt til butternut. Skjær den i like store terninger eller båter, vend dem i litt olje og krydder, og rist kurven underveis slik at kantene blir karamelliserte.
Ja, skallet blir mykt når butternut bakes i båter eller terninger, og det kan godt spises med. Til suppe og mos skreller de fleste det av først.
Et helt gresskar oppbevares tørt ved 10–15 °C og aldri under 10 °C, så en kjølig bod er bedre enn kjøleskapet. Da kan det holde seg i flere måneder. Oppskårne biter skal i kjøleskapet og brukes innen noen få dager.
Rå butternut squash inneholder 44 kcal per 100 g. Den består for det meste av vann og har 3,0 g kostfiber per 100 g.
Fakta om butternut squash
| Felt | Verdi |
|---|---|
| Norsk navn | Butternut squash (en type moskusgresskar) |
| Latinsk navn | Cucurbita moschata |
| Familie | Gresskarfamilien (Cucurbitaceae) |
| Plantetype | Vintergresskar – botanisk sett er frukten et bær |
| Herdighet | Ikke herdig – frostfølsom og varmekrevende |
| Plassering | Lunt sted i le |
| Jord | God jord gjødslet med kompost |
| Såing/planting | Forkultiveres innendørs sist i mars eller først i april; plantes ut når nattefrosten er over |
| Innhøsting | Rundt oktober, før frost |
| Sesong | Høst og vinter |
| Kalorier per 100 g | 44 kcal (rå) |
| Smak | Søt og nøttaktig |
| Kulinarisk bruk | Bakt i terninger eller båter, suppe, mos og bakverk |
| Oppbevaring | Ettermodnes ved ca. 25 °C i 10 dager; deretter tørt ved 10–15 °C i flere måneder |