Når dagene blir korte og kalde, er jordskokken en av grønnsakene jeg gleder meg aller mest til. De knudrete knollene er ikke mye å se på, men under det tynne skallet skjuler det seg en søtlig, nøtteaktig smak som gjør dem til en av vinterens beste råvarer. Og akkurat nå er de i sesong.
Jordskokk, Helianthus tuberosus, er en flerårig plante i kurvplantefamilien og en nær slektning av solsikken. Til tross for navnet er den altså ikke en artisjokk. Det vi spiser er knollene, som vokser under jorden og kan tas opp fra høsten av, gjennom vinteren og helt fram til tidlig vår.
I dette oppslaget får du historien, smaken og næringsinnholdet – og mine beste råd om dyrking, oppbevaring og sprø jordskokker i airfryeren.
Estimert lesetid: 6 minutter
Historie og opprinnelse
Fra Nord-Amerika til Europa
Jordskokken stammer fra det østlige Nord-Amerika, der den er naturlig hjemmehørende i et stort område fra det sentrale og østlige Canada ned til det sørøstlige USA. Her ble knollene spist og dyrket av urfolk.
Europeerne oppdaget jordskokken i Massachusetts tidlig på 1600-tallet, og derfra fant knollen veien over Atlanterhavet. I de følgende århundrene dukket den bare sporadisk opp i den europeiske kokekunsten, og den ble først for alvor utbredt da nouvelle cuisine slo gjennom på 1980-tallet.

Et navn som lurer
Det norske navnet leder tankene mot artisjokk, og smaken har da også et lite snev av artisjokkbunn. Men jordskokken er en knoll fra solsikkeslekten, mens artisjokken er en blomsterknopp fra en annen plante i samme store familie. Artisjokk har for øvrig sitt eget oppslag her i matleksikonet.
På fransk heter den topinambour – et navn som i lett endret form også brukes i Tyskland og Italia. Det er lånt fra tupinambá, et folk i Brasil, selv om knollen kommer fra Nord-Amerika.
Smak og aroma
Søtlig og nøtteaktig
Rå jordskokk er sprø og saftig med en mild, søtlig smak som minner om nøtter. Tilbereder du den, blir den myk og kremet inni, og søtmen kommer tydeligere fram. Den tørre varmen i airfryeren gir samtidig en gyllen, lett karamellisert overflate som spiller fint sammen med den nøtteaktige kjernen.
Gode smakskombinasjoner
Jordskokk elsker smør – gjerne brunet – samt hvitløk, timian og rosmarin. Den er også nydelig med sitron, hasselnøtter, parmesan og sprø bacon, og i suppe er en klype muskat aldri feil. Fordi smaken er mild, kan knollen bære både enkle urter og mer markante krydder.
Kulinarisk bruk
I det norske kjøkkenet
Her hjemme har jordskokken fått en fast plass i vinterkjøkkenet. Suppen er den store klassikeren, men knollen er like god ovnsbakt, stekt eller helt rå:
- Jordskokksuppe: blendet til en fløyelsmyk suppe, gjerne med en skvett fløte.
- Ovnsbakte eller stekte jordskokker: som tilbehør til kjøtt, fisk og fjærkre.
- Sauterte jordskokker: vendt i smør med friske urter.
- Rå jordskokk: i tynne skiver eller revet i en salat, der den gir en frisk, nøtteaktig sprøhet.
- Jordskokkchips: tynne skiver, bakt helt sprø.
Internasjonalt
I Frankrike brukes topinambour særlig til velouté og puré. I Piemonte i Nord-Italia dypper man rå topinambur i bagna cauda, den varme dippen med hvitløk og ansjos. Og i Baden i det sørvestlige Tyskland blir knollene til og med destillert til et brennevin som også bærer navnet Topinambur.
I airfryeren
Airfryeren er som skapt for jordskokker, og jeg lager dem særlig på to måter: som sprø jordskokker, halvert eller skåret i båter, og som tynne jordskokkchips. Den sirkulerende varmen gir en sprø skorpe, mens innsiden blir myk og kremet.
Mine beste triks: Skrubb knollene grundig i stedet for å skrelle dem, skjær dem i biter av omtrent samme størrelse, og tørk dem godt før du vender dem i litt olje og salt. Ikke overfyll kurven, og rist den et par ganger underveis. Hold godt øye med chipsen mot slutten, for de tynne skivene går raskt fra gylne til for mørke.
Helsemessige fordeler
Næringsinnhold
Rå jordskokk gir 66 kcal per 100 g og består for det meste av vann. Blant mineralene er det særlig kalium knollen bidrar med. Her er de viktigste tallene per 100 g rå jordskokk:
- Vann: 82,1 g
- Karbohydrater: 14,1 g totalt, hvorav 11,5 g tilgjengelig
- Kostfiber: 2,6 g
- Protein: 2,1 g
- Fett: 0,6 g
- Kalium: 561 mg
- Fosfor: 72,3 mg
- Kalsium: 28 mg
- Magnesium: 16 mg
Inulin – knollens spesielle karbohydrat
Det spesielle med jordskokken er det høye innholdet av inulin. Mens poteten lagrer energien sin som stivelse, gjør jordskokken det nemlig som inulin. Det er et karbohydrat som kroppen ikke selv kan bryte ned, så i stedet blir det omsatt av bakteriene i tykktarmen.
Det er også forklaringen på at jordskokker kan gi luft i magen hos noen – særlig i større mengder. Er du ikke vant til dem, så start med en mindre porsjon. Jordskokk er for øvrig ikke blant allergenene som skal merkes etter EUs regler.
Dyrking
Vekstforhold
Jordskokk er en av de enkleste grønnsakene å dyrke i en norsk kjøkkenhage. Planten er flerårig, tåler det norske klimaet uten problemer og blir 2–3 meter høy. Den er ikke kresen, men den har et par ønsker:
- Jord: All slags hagejord kan brukes, men lett eller dypt bearbeidet jord er best.
- pH: Rundt 6,5.
- Næring: Kompost i jorden øker avlingen.
- Plassering: Et sted der de høye plantene ikke skygger for de andre vekstene dine – for eksempel langs et gjerde eller i den nordlige enden av kjøkkenhagen.
- Hardførhet: Fullt vinterhardfør – knollene kan overvintre i jorden.
Pass opp, den sprer seg
Jordskokken sprer seg lett og er nesten umulig å bli kvitt, fordi selv små knoller som blir glemt i jorden, skyter nye skudd neste vår. Gi den derfor et fast hjørne av hagen, der den gjerne får stå i mange år.
Godteri dyrker du jordskokk
Total tid: 5-6 måneder
- Velg stedet
Velg et fast sted i hagen der de høye plantene ikke skygger for andre vekster.
- Forbered jorden
Løsne jorden godt og bland i kompost, slik at knollene får de beste vekstvilkårene.
- Legg knollene
Legg knollene 15 cm dypt med ca. 40–45 cm avstand. Det beste tidspunktet er april–mai.
- Stell plantene
Hold bedet fritt for ugress mens plantene er små, og vann i lengre tørre perioder.
- Høst etter behov
Grav opp de første knollene i september–november, og la resten bli igjen i jorden, slik at du kan høste etter behov hele vinteren.

Oppbevaring
Best i jorden
Den beste oppbevaringen er faktisk ingen oppbevaring i det hele tatt: La knollene bli i jorden gjennom vinteren, og grav dem opp etter hvert som du trenger dem. Da er de alltid ferske. Et lag halm over bedet gjør det lettere å grave i frostvær.
Etter høsting
Jordskokker som er tatt opp av jorden har et tynt skall og tørker raskere inn enn poteter, så de krever litt mer omsorg. Godteri holder du dem best:
- I kjøleskapet: i en plastpose i grønnsakskuffen.
- I fuktig sand: i en kasse på et kjølig sted, for eksempel i kjelleren.
- Mørkt og kjølig: i lystette kasser på et kjølig, tørt og frostfritt sted.
- Oppskårne knoller: legg dem i kaldt vann med litt sitronsaft, slik at de ikke blir brune.
- Tilberedt: jordskokksuppe kan fryses i porsjoner.
Prøv denne oppskriften
Jordskokk og rösti er et perfekt makkerpar: Den revne knollen gir en nøtteaktig søtme, og airfryerens tørre varme gjør kantene gylne og sprø. Prøv oppskriften vår på Rösti i airfryer – sprø sveitsisk potetrett på 20 minutter. Når jordskokkene er i sesong, bytter jeg ut en del av potetene med revet jordskokk og presser massen godt fri for væske. Jeg beholder likevel alltid flest poteter, for det er potetens stivelse som binder rösti sammen – og den har jordskokken nesten ingen av.
Ofte stilte spørsmål
Nei. Jordskokken er en knoll som vokser under jorden på en nær slektning av solsikken, mens artisjokken er den uåpnede blomsterknoppen fra en annen plante. Begge hører til kurvplantefamilien, men de er to forskjellige grønnsaker med hver sin bruk.
Nei, det er ikke nødvendig. Skallet er tynt og kan spises, så en grundig skrubbing er nok. Skrell dem bare hvis du vil ha en helt lys suppe eller puré, og legg oppskårne biter i kaldt vann med litt sitronsaft, slik at de ikke blir brune.
Jordskokker inneholder mye inulin, et karbohydrat som kroppen ikke selv kan bryte ned. I stedet blir det omsatt av bakteriene i tykktarmen, og det kan gi luft i magen hos noen, særlig i større mengder. Start med en mindre porsjon hvis du ikke er vant til jordskokker.
Jordskokker er en høst- og vintergrønnsak. Høstingen begynner i september–november, avhengig av sort og plantetidspunkt, og fordi knollene kan bli i jorden, kan de høstes ferske etter behov hele vinteren.
Ja, og det er en av mine favorittmåter å tilberede dem på. Skrubb knollene, skjær dem i båter eller tynne skiver, vend dem i litt olje og salt, og bak dem til de er gylne. Båtene blir sprø utenpå og kremete inni, mens de tynne skivene blir til sprø chips.
Fakta om jordskokk
| Felt | Verdi |
|---|---|
| Norsk navn | Jordskokk |
| Latinsk navn | Helianthus tuberosus |
| Familie | Kurvplantefamilien (Asteraceae); solsikkeslekten (Helianthus) |
| Plantetype | Flerårig plante med spiselige knoller |
| Opprinnelse | Det østlige Nord-Amerika |
| Høyde | 2–3 m |
| Hardførhet | Fullt vinterhardfør |
| Jord | All slags hagejord, gjerne lett eller dypt bearbeidet; pH 6,5 |
| Såing/planting | Knoller legges 15 cm dypt, best i april–mai |
| Høsting | Fra september–november og hele vinteren etter behov |
| Kalorier per 100 g | 66 kcal (rå) |
| Smak | Søtlig og nøtteaktig |
| Kulinarisk bruk | Suppe, puré, ovnsbakt, stekt, rå i salat og som chips i airfryer |
| Oppbevaring | Best i jorden; oppgravde knoller i fuktig sand eller i plastpose i kjøleskapet |