Løpstikke er en eldgammel urt, som har blitt brukt i både kjøkkenet og folkemedisinen gjennom tidene. Med en kraftig smak som minner om både selleri og persille, har den blitt en populær ingrediens i supper, gryteretter og buljong. Utover den kulinariske bruken har den også en lang tradisjon som legeurt.

Annonse: Siden viser annonser og inneholder reklamelenker (affiliate-lenker). Se våre annonsører her.
I dette oppslaget går vi gjennom alt du trenger å vite om løpstikke: hvor den kommer fra, hvordan den smaker, hvordan du bruker den i matlagingen, hvordan du dyrker den selv, og hvordan du oppbevarer både blader, frø og røtter best mulig.

Forventet læsetid: 5 minutter
Hva er løpstikke?
Løpstikke (Levisticum officinale) er en flerårig urt i skjermplantefamilien (Apiaceae). Den kan vokse opptil to meter i høyden og har fjærlignende blader som minner om selleriblader. Både blader, stengler, røtter og frø kan brukes i kjøkkenet, noe som gjør den til en uvanlig allsidig urt.
Karakteristikk
- Familie: Skjermplantefamilien (Apiaceae), samme familie som selleri, dill og gulrøtter.
- Vekst: Kraftig, flerårig staude, som visner ned om vinteren og skyter igjen om våren.
- Allsidighet: Blader, røtter og frø kan alle brukes, hver med sin egen smaksprofil.
Historie og opprinnelse
Tidlig historie
Løpstikke stammer opprinnelig fra Sør-Europa og Middelhavsområdet, men er i dag utbredt i store deler av verden. Den ble tidlig verdsatt som både kjøkken- og legeurt, og i middelalderen var den en fast bestanddel av klosterhagene, der munkene dyrket den for dens fordøyelsesfremmende egenskaper.
Utbredelse til Norden
I Norge har løpstikke blitt dyrket i århundrer, der den ofte sto i bondehagen og kjøkkenhagen. Den var kjent som en robust og trofast staude som kom igjen år etter år uten mye stell. Historisk ble den brukt medisinsk mot fordøyelsesproblemer og luftveissykdommer, mens den i dag først og fremst brukes som smakstilsetning i det norske kjøkkenet.
Smak og aroma
Løpstikke har en intens, karakteristisk smak som minner sterkt om selleri, men med en kraftigere og mer krydret undertone. Noen beskriver den som en blanding av selleri, persille og et snev av maggi. Nettopp derfor kalles den i folkemunne ofte for “maggiurt”, fordi smaken minner om det velkjente suppekrydderiet.
Aromaen er sterk, så en liten mengde rekker langt. De unge bladene er mildest, mens eldre blader, frø og røtter har den mest konsentrerte smaken. Frøene har en varm, lett anisaktig karakter, mens røttene minner om pastinakk i smaken.
Kulinarisk bruk
Løpstikkens intense smak gjør den til en allsidig urt i kjøkkenet. Den brukes klassisk til å tilføre dybde til supper, kraft og buljong, men kan også brukes mer sparsomt i salater og marinader.
I det norske kjøkkenet
I Norge er løpstikke tett forbundet med suppegryten. En håndfull blader tilfører en fyldig, selleriaktig smak til hønsekjøttsuppe, grønnsakssuppe og kraftbaser. Den brukes også i marinader til kjøtt, spesielt fjørfe og svinekjøtt, hvor den gir en aromatisk dybde.
- Tilsett ferske blader i potetsuppe for en intens, krydret smak.
- Kok røttene med i gryteretter, hvor de bidrar med en pastinakklignende sødme.
- Bruk frøene som krydder i bakverk, brød og gryteretter.
- Lag buljong ved å koke bladene sammen med gulrøtter, løk og selleri.
Internasjonalt
I det sentraleuropeiske kjøkkenet er løpstikke en fast del av suppekrydder, og i Tyskland og Polen brukes den flittig i klare supper og gryteretter. I England har den tradisjon som salaturt, og ferske blader kan brukes til å gi karakter til grønne salater. Den intense sellerinoten gjør den også til en fin ingrediens i vegetariske retter, hvor den erstatter kjøttets fylde med et smaksboost.
Dyrking
Løpstikke er lett å dyrke og krever minimalt vedlikehold. Den er en robust, flerårig urt som trives i det norske klimaet og kommer igjen år etter år. Én veletablert plante kan forsyne en hel husholdning med blader hele sesongen.
Godteri dyrker du løpstikke
Total tid: 6-8 uker
- Velg plassering
Velg et sted med fuktig, veldrenert og næringsrik jord. Løpstikke trives i både full sol og delvis skygge.
- Så frøene
Så frø direkte i jorden om våren, når faren for frost er over, eller forspir innendørs seks til åtte uker før siste frost.
- Plant ut
Plant de ferdige plantene ut med 60-90 cm avstand, da planten blir stor og bredt forgrenet.
- Vann og stell
Hold jorden fuktig i tørre perioder, gi organisk gjødsel i vekstsesongen, og fjern blomsterknopper for å bevare bladkvaliteten.
Stell og overvintring
Når løpstikke er etablert, krever den minimalt stell. Hold jorden fuktig i tørre perioder, og gi planten organisk gjødsel av og til for å sikre sunn vekst. Fjern eldre blader og blomsterknopper for å bevare en kompakt planteform og fremme nye, friske blader. Om vinteren dør planten normalt tilbake til røttene og vokser opp igjen om våren.
Oppbevaring
Løpstikke bevarer smaken best når den behandles riktig etter høsting. Både ferske og tørkede blader kan brukes, men de har hver sine styrker.
På kjøl og frys
- Ferske blader holder seg noen dager i kjøleskapet, pakket løst i fuktig kjøkkenpapir.
- Hakk bladene og frys dem i små porsjoner i isbitbrett med litt vann eller olje.
- Tørk blader langsomt i et luftig, mørkt rom, og oppbevar dem i tette glass unna lys.
- Røtter kan oppbevares kjølig og mørkt som andre rotgrønnsaker.
Helse og forholdsregler
Løpstikke har tradisjonelt blitt brukt som legeurt, blant annet for sine vanndrivende og fordøyelsesfremmende egenskaper. Planten inneholder C-vitamin og eteriske oljer, og de tørkede røttene og frøene har historisk inngått i urtete. Moderne dokumentasjon er imidlertid begrenset, og urten bør ses som en smakstilsetning fremfor et legemiddel.
- Graviditet: Gravide bør unngå store mengder løpstikke, da den tradisjonelt antas å kunne stimulere livmoren.
- Nyreproblemer: Personer med nyreproblemer bør konsultere lege før de bruker løpstikke som vanndrivende middel.
Det er alltid en god idé å konsultere helsepersonell før du bruker urten som kosttilskudd, spesielt hvis du har medisinske tilstander. Dette er ikke medisinsk rådgivning.
Prøv denne oppskriften
Løpstikkens fyldige sellerinote gjør den perfekt til gryteretter, hvor den langsomt avgir sin smak til kraft og sjy. En håndfull hakkede blader i gryten løfter både aroma og dybde. Prøv den i vår Mørbradgryde i airfryer – nem og lækker hverdagsmad, hvor urten spiller fint sammen med det møre kjøttet og den kremete sausen.
Utstyr og produkter
For å få mest mulig ut av løpstikkens smak er en skarp urtekniv og en god suppegryte uunnværlige. Vil du krydre gryterettene ytterligere, kan et godt krydder som Kartoffelsalt Vestjyske Delikatesser være et fint supplement til de urteaktige notene i suppe og kraft.
Ofte stilte spørsmål
Løpstikke har en intens smak som minner mye om selleri, men med en kraftigere og mer krydret undertone. Den kalles ofte maggiurt, fordi smaken ligner det klassiske suppekrydderiet.
Ja, unge blader kan brukes rå i salater, men fordi smaken er svært intens, bør de doseres sparsomt. Eldre blader brukes best i tilberedte retter som supper og gryteretter.
Ja, løpstikke er en robust flerårig staude. Den visner ned til røttene om vinteren og skyter igjen om våren år etter år.
Ferske blader holder seg noen dager i kjøleskapet. For lengre oppbevaring kan du fryse hakkede blader i porsjoner eller tørke dem og oppbevare dem i tette glass unna lys.
Vanlige mengder i matlagingen anses generelt som uproblematiske, men gravide bør unngå store mengder, da urten tradisjonelt antas å kunne stimulere livmoren. Spør alltid legen din ved tvil.
Fakta om løpstikke
| Felt | Verdi |
|---|---|
| Norsk navn | Løpstikke |
| Latinsk navn | Levisticum officinale |
| Familie | Skjermplantefamilien (Apiaceae) |
| Plantetype | Flerårig staude |
| Høyde | Opptil 2 meter |
| Lys | Full sol til delvis skygge |
| Jord | Fuktig, veldrenert, næringsrik |
| Så/plant | Vår, etter siste frost |
| Høsting | Blader hele sesongen; frø sensommer |
| Smak | Intens, selleriaktig, krydret |
| Kulinarisk bruk | Supper, kraft, buljong, gryteretter, marinader |
| Oppbevaring | Fersk noen dager; frys eller tørk til vinterbruk |