Pak choi er en av de grønnsakene jeg oftest griper etter når det skal komme noe grønt på bordet på null tid. Den kalles også bok choy og heter Brassica rapa subsp. chinensis på latin. Den er nært beslektet med kinakål, men danner ikke et fast hode. I stedet sitter de saftige stilkene og de myke, grønne bladene samlet i en bunt ved roten.
Nettopp den oppbygningen gjør den perfekt til airfryeren. Jeg halverer den på langs gjennom roten, vender den i litt olje og lar den riste til bladene får sprø kanter. Trikset er at stilkene må ha lengre tid enn bladene – det kommer jeg tilbake til lenger ned.
Her i Matleksikonet får du historien bak pak choi, smaken, næringsinnholdet og mine beste råd om dyrking, oppbevaring og tilberedning.
Estimert lesetid: 6 minutter
Historie og opprinnelse
Fra Yangtze-deltaet til resten av verden
Pak choi stammer fra Kina, og grønnsakens historie kan spores tilbake til Yangtze-elvens delta. Her har den vært dyrket siden det 5. århundre, så bak de saftige stilkene skjuler det seg en svært lang tradisjon i det kinesiske kjøkkenet.
Til Europa kom pak choi på midten av det 18. århundre. I Nord-Amerika dukket den opp i det 19. århundre, men det gikk ytterligere et århundre før den for alvor ble utbredt. I dag kan jeg kjøpe den i mange norske dagligvarebutikker, både som store planter og som små baby pak choi.

Hvorfor heter den bok choy?
Navnet bok choy kommer fra kantonesisk baak choi, som betyr «hvit grønnsak» – en henvisning til de hvite stilkene på den klassiske typen. På norsk bruker vi oftest navnet pak choi, men det er den samme grønnsaken. Botanisk hører den til korsblomstfamilien, Brassicaceae, og den er samme art som både kinakål og nepe.
Typer og sorter
Det finnes flere typer pak choi. De mest kjente skiller seg fra hverandre på fargen på stilker og blader, mens andre er unge planter eller krysninger:
- Hvit pak choi (baak choi): den klassiske typen med hvite stilker og mørkegrønne blader.
- Shanghai green: en type med grønne stilker og lysere grønne blader.
- Baby pak choi: unge planter som kan være av hvilken som helst sort.
- «Green Boy»: en krysning mellom komatsuna og pak choi.
Smak og aroma
Mild med en frisk søthet
Pak choi smaker mildt og friskt – langt mildere enn de fleste andre kålsorter. Stilkene er saftige og har en lett søthet, mens bladene minner om spinat i konsistensen og har en svak, kålaktig tone. Derfor passer den til nesten alt, fra fisk og kylling til nudler, ris og tofu.
To teksturer i én grønnsak
Det som gjør pak choi spesiell, er kontrasten mellom de sprø, saftige stilkene og de tynne, myke bladene. Bladene faller raskt sammen i varmen, mens stilkene beholder bittet mye lenger. Det er hele forklaringen på at stilkene må ha lengre tid enn bladene – uansett om du bruker wok, gryte eller airfryer.
Når smaken endrer seg
Kort tilberedning bevarer den friske, grønne smaken. Rister du pak choi på høy varme, får kantene en lett nøtteaktig og karamellisert smak som jeg er veldig glad i. Syltet pak choi får en syrlig tone, mens tørket pak choi får en saltere og mer konsentrert smak.
Kulinarisk bruk
I det norske kjøkkenet
Her hjemme har pak choi blitt særlig populær i wokretter, der den bare trenger helt kort tid i pannen. De små, spede bladene kan også spises rå i en salat, der de gir en mild og sprø friskhet. Selv bruker jeg den ofte som et raskt, grønt tilbehør til laks, kylling og tofu.
Internasjonalt
I det kinesiske kjøkkenet blir pak choi ofte wokstekt, og det går fort: Den er ferdig på 2–3 minutter. Den kan også dampes eller småkokes i vann i 2–3 minutter, og en hel pak choi dampes på 8 minutter. I tillegg blir den tørket eller syltet, slik at den kan brukes utenom sesongen.
Klassiske retter der pak choi spiller hovedrollen:
- Wokstekt pak choi: med hvitløk som raskt tilbehør til ris.
- Dampet pak choi: med østerssaus eller soyasaus.
- Nudelsupper: der pak choi kommer i til slutt og bare småkoker kort.
- Asiatiske salater: med spede, rå blader og tynne skiver av stilkene.
- Syltet eller tørket pak choi: som konservert grønnsak.
I airfryeren
I airfryeren er pak choi en av favorittgrønnsakene mine. Jeg skyller den grundig, halverer den på langs gjennom roten og vender den i litt olje og salt. Rotenden holder hver halvdel samlet, slik at stilker og blader ikke faller fra hverandre i kurven.
Det viktigste er å huske at stilkene må ha lengre tid enn bladene. Bladene blir raskt sprø og kan svi i kantene, mens stilkene fortsatt er faste. Er plantene store, skjærer jeg derfor bladene løs og legger dem i kurven til slutt. Baby pak choi kan fint ristes halvert, hvis du holder øye med bladene underveis.
Når de er ferdige, drysser jeg gjerne ristede sesamfrø over og gir dem en skvett soyasaus.
Helsemessige fordeler
Få kalorier og mange næringsstoffer
Pak choi er en lett grønnsak, og 100 g rå pak choi gir bare 19 kcal. Til gjengjeld får du en fin porsjon vitaminer og mineraler, særlig C-vitamin, betakaroten, folat og kalsium. Det gjør den til en enkel måte å få mer grønt på tallerkenen.
Næringsinnhold per 100 g
Her er de viktigste næringsstoffene i 100 g rå pak choi:
- C-vitamin: 45 mg
- Betakaroten: 2681 µg
- A-vitamin: 223 µg RAE
- Folat: 66 µg
- Kalsium: 105 mg
- Kalium: 252 mg
- Magnesium: 19 mg
- Jern: 0,8 mg
- B6-vitamin: 0,19 mg
- Kostfiber: 1,0 g
Godteri bevarer du mest
C-vitamin og folat tåler ikke lang tid i varme og vann, så kort tilberedning er best hvis du vil bevare mest mulig. Betakaroten er fettløselig, og kroppen kan selv omdanne det til A-vitamin. Det opptas bedre sammen med litt fett, så en liten skvett olje i airfryeren eller woken er en god idé.
Dyrking
Vekstforhold
Pak choi er en takknemlig grønnsak i kjøkkenhagen hvis du treffer riktig tidspunkt. Den trives best i kjølig vær, og uttørking eller temperaturer over 21 °C kan få den til å gå i frø – altså sette blomsterstengel i stedet for å danne flere blader. Derfor sår jeg den først fra midten av juli og i august, slik at den vokser opp i det kjølige sensommer- og høstværet.
Akkurat som kinakål har pak choi bare et lite rotsystem, så den kan ikke selv hente vann og næring langt nede i jorden. Den må derfor ha god tilgang til begge deler fra såing til høsting.
- Jord: fruktbar og veldrenert med høyt innhold av organisk materiale.
- pH: mellom 6,0 og 7,5.
- Temperatur: kjølig vær – over 21 °C kan få planten til å gå i frø.
- Vann: jevn fuktighet hele veien, siden uttørking også kan få planten til å gå i frø.
- Innhøsting: de fleste sortene er klare etter 30–60 dager.
Godteri dyrker du pak choi
Total tid: 30-60 dager
- Forbered jorden
Velg et bed med fruktbar, veldrenert jord, og bland inn kompost slik at jorden får et høyt innhold av organisk materiale. Jordens pH-verdi bør ligge mellom 6,0 og 7,5.
- Så frøene
Så frøene fra midten av juli og i august. Da vokser plantene opp i det kjølige sensommer- og høstværet.
- Vanning og stell
Hold jorden jevnt fuktig hele veien. Pak choi har bare et lite rotsystem, og uttørking kan få planten til å gå i frø.
- Innhøsting
Pak choi kan spises i nesten alle stadier, så du kan høste unge planter som baby pak choi. De fleste sortene er fullt utviklet etter 30-60 dager.

Oppbevaring
I kjøleskapet
Fersk pak choi er en ømfintlig grønnsak, og bladene visner raskere enn stilkene. Godteri oppbevarer jeg den:
- Kaldt: Legg den i grønnsakskuffen i kjøleskapet.
- Uvasket: Skyll den først rett før bruk – det skjuler seg ofte jord nede mellom stilkene.
- I en løst lukket pose: Den holder på fuktigheten uten at den blir klam.
- Hold øye med bladene: Bruk den mens bladene fortsatt er friske og faste.
Sylting, tørking og frysing
Vil du ta vare på pak choi lenger, kan den syltes, og syltet pak choi kan holde seg spiselig i månedsvis. Tørking er en annen klassisk måte å konservere grønnsaken på, og tørket pak choi kan brukes i supper. Du kan også blanchere den kort og fryse den. Den blir myk etter opptining og passer derfor best i gryteretter og wokretter.
Prøv denne oppskriften
Pak choi passer perfekt til asiatiske salater, fordi de spede bladene er milde og de saftige stilkene gir et friskt knas. Prøv oppskriften vår på Tofu i airfryer – sprø asiatisk salat med marinert tofu. Jeg skjærer selv stilkene i tynne skiver og blander dem i salaten sammen med de små, rå bladene. Kontrasten til den sprø tofuen fra airfryeren er vanskelig å slå.
Ofte stilte spørsmål
Det er ingen forskjell. Bok choy er et annet navn på pak choi og kommer fra kantonesisk baak choi, som betyr hvit grønnsak. På norsk bruker vi oftest navnet pak choi.
Skyll pak choi grundig, halver den på langs gjennom roten, og vend den i litt olje og salt. Stilkene må ha lengre tid enn bladene, så hold øye med bladene underveis, eller skjær bladene løs og legg dem i kurven til slutt hvis plantene er store.
Ja. Særlig de små, spede bladene er gode rå i en salat, der de gir en mild og frisk smak. Stilkene kan skjæres i tynne skiver og gi salaten et sprøtt bitt.
Nei, men de er nært beslektet og hører til samme art, Brassica rapa. Kinakål danner et fast hode, mens pak choi vokser som en bunt av stilker og blader samlet ved roten.
Oppbevar pak choi uvasket i grønnsakskuffen i kjøleskapet, og skyll den først rett før bruk. Vil du ta vare på den lenger, kan den syltes, og syltet pak choi kan holde seg spiselig i månedsvis.
Fakta om pak choi
| Felt | Verdi |
|---|---|
| Norsk navn | Pak choi (også kalt bok choy) |
| Latinsk navn | Brassica rapa subsp. chinensis |
| Familie | Korsblomstfamilien (Brassicaceae) |
| Plantetype | Bladgrønnsak i kålslekten, danner ikke hode |
| Jord | Fruktbar, veldrenert og rik på organisk materiale, pH 6,0–7,5 |
| Såing/planting | Fra midten av juli og i august |
| Innhøsting | Etter 30–60 dager, på sensommeren og høsten |
| Kalorier per 100 g | 19 kcal (rå) |
| Smak | Mild og frisk med lett søthet i stilkene |
| Kulinarisk bruk | Wokretter, salat, dampet, småkokt, ristet i airfryer, syltet og tørket |
| Oppbevaring | Uvasket i grønnsakskuffen i kjøleskapet; syltet holder den seg i månedsvis |