Skorsonerrot er en av grønnsakene som ser aller mest uinnbydende ut i grønnsaksdisken: lange, svarte røtter med jord i alle sprekker, som mange går rett forbi. Men under det svarte skallet skjuler det seg hvitt, fast kjøtt med en fin, aspargesaktig smak – og det er nettopp derfor jeg har blitt så glad i den i vintermånedene.
Skorsonerroten er den lange pæleroten fra skorsonerplanten (Scorzonera hispanica), som hører til korgplantefamilien. Den høstes vanligvis fra november til mars, så den er en ekte vintergrønnsak som du kan grave opp fersk mens resten av kjøkkenhagen hviler.
I dette oppslaget forteller jeg hvor skorsonerroten kommer fra, hvordan den smaker, hvordan du skreller den uten brune fingre og hvordan du dyrker den selv. Og så får du mitt beste tips til å bake den gyllen og sprø i airfryeren.
Estimert lesetid: 6 minutter
Historie og opprinnelse
Fra Sør-Europa til nordlige kjøkkenhager
Skorsonerroten stammer fra Sør-Europa, og det avslører det latinske navnet også: Artsnavnet hispanica betyr spansk. Her i Norden er den altså en tilflytter, men en som har hatt god tid til å finne seg til rette.
Som grønnsak har skorsonerroten nemlig vært kjent i Vest- og Nord-Europa siden 1600-tallet. Den er med andre ord ingen ny trend, men en gammel kjøkkenhageklassiker som har vært dyrket i flere hundre år.

En mondén grønnsak i Frankrike
I Frankrike ble skorsonerroten en mondén grønnsak som Ludvig 14. satte pris på. Den svarte roten har altså også hatt sin plass ved de fine bordene – en morsom kontrast til det jordnære ryktet mange rotfrukter ellers har.
Familie og slektninger
Skorsonerplanten hører til korgplantefamilien (Asteraceae) – samme store familie som løvetann, solsikke og jordskokk. Akkurat som løvetannen har den en hvit melkesaft, som du oppdager i samme øyeblikk du skjærer i roten.
Planten er to- til flerårig, men i kjøkkenhagen dyrkes den vanligvis som ettårig, slik at roten høstes allerede den første vinteren etter såingen.
Smak og aroma
Fin og aspargesaktig
Smaken er det som overrasker de fleste. Skorsonerroten har en fin, aspargesaktig smak med en mild søtme – den inneholder 6,6 g sukkerarter per 100 g – og den er langt mer elegant enn det svarte, jordete skallet antyder.
Jeg pleier å si at den smaker som noe mellom asparges og en mild rotfrukt. Derfor fungerer den veldig godt i retter der man ellers ville brukt asparges.
Konsistens – rå og tilberedt
Rå er det hvite kjøttet fast og sprøtt, så det kan skjæres i tynne skiver eller fine staver til en salat. Kokt blir roten mør og myk, mens den i airfryeren får gyldne, lett karamelliserte kanter og et mørt, saftig indre.
Kulinarisk bruk
I det norske kjøkkenet
I det norske kjøkkenet kokes skorsonerroten som grønnsak, men den kan også spises rå i salat eller braiseres og frityrstekes. Den kan kokes med skallet på og skrelles etterpå, noe som er den enkleste veien til rene fingre.
Fordi smaken er så mild, er roten veldig allsidig. Den passer til fisk, fjærkre og lyst kjøtt. Her er måtene jeg oftest bruker den på:
- Kokte skorsonerrøtter: vendt i smør, sitron og fersk persille som tilbehør til fisk eller kylling.
- Rå i salat: skåret i tynne skiver eller fine staver og vendt i sitronsaft, slik at de beholder den hvite fargen.
- Braiserte skorsonerrøtter: simret møre i smør og litt fond.
- Frityrstekte staver: sprø utenpå og møre inni – her er airfryeren et godt alternativ til frityrkokeren.
- Skorsonerrøtter i bacon: rullet inn som asparges og bakt til baconen er sprø.
Godteri unngår du brune fingre
Når du skreller eller skjærer en rå skorsonerrot, siver det ut en hvit, klissete melkesaft som gir brune fingre. Skrell derfor røttene under rennende vann – eller kok dem først og fjern skallet etterpå. Et par engangshansker er heller ikke å forakte.
Skrellede røtter blir fort brune, så legg dem straks i en skål med vann og sitron eller eddik mens du skreller resten.
I airfryeren
Bakte skorsonerrøtter i airfryeren er min klare favoritt. Jeg skreller røttene, skjærer dem i staver av samme lengde og tykkelse og legger dem i sitronvann. Rett før de skal i kurven klapper jeg dem grundig tørre og vender dem i en liten smule olje og salt.
Fordel stavene i ett lag, slik at den varme luften kan komme rundt dem, og rist kurven halvveis. De er ferdige når kantene er gyldne og en kniv glir lett gjennom. Til slutt vender jeg dem gjerne i revet parmesan eller en klatt smør med revet sitronskall.
Helsemessige fordeler
Næringsinnhold
Skorsonerroten gir 73 kcal per 100 g og består for det meste av vann. Den bidrar med kostfiber og kalium, og fettinnholdet er svært lavt. Godteri ser næringsinnholdet ut per 100 g rå skorsonerrot:
- Energi: 73 kcal
- Vann: 79 g
- Protein: 3,3 g
- Fett: 0,4 g
- Karbohydrat: 10,5 g, hvorav 6,6 g sukkerarter og 3,9 g stivelse
- Kostfiber: 7 g
- Kalium: 387 mg
- Fosfor: 94 mg
Inulin – rotens spesielle karbohydrat
Skorsonerroten inneholder ca. 10 % inulin, et karbohydrat som kroppen ikke selv kan bryte ned. I stedet når det ned i tykktarmen, hvor det blir næring for tarmens bakterier.
Inulin er mildt avførende, og en stor porsjon kan gi luft i magen hvis du ikke er vant til det – litt som med jordskokker. Er du følsom, bør du starte med en mindre porsjon som tilbehør.
Dyrking
Jord og såing
Skorsonerrot krever litt tålmodighet: Fra såing til høsting går det ca. 6 måneder. Roten blir 30–50 cm lang, så jorden må være løs og steinfri i to spadestikks dybde, ellers får røttene problemer med å vokse rett ned.
Både sand- og leirjord kan brukes når den er løs, og pH-verdien bør ligge på 6,5–7. Jeg gir bedet en god porsjon velråtnet kompost før jeg sår sist i april eller først i mai.
- Jord: løs og steinfri i to spadestikks dybde – sand- eller leirjord.
- pH: 6,5–7.
- Gjødsling: velråtnet kompost.
- Såtid: sist i april til først i mai.
- Sådybde: 1,5 cm – dypere enn 2 cm gir dårlig spiring.
- Radavstand: 40 cm.
- Utviklingstid: ca. 6 måneder.
- Høsting: november til mai.
- Hardførhet: helt vinterhardfør.
Hardførhet og sorter
Skorsonerplanten er helt vinterhardfør, og røttene kan stå i jorden hele vinteren. Lar du planten stå til året etter, kan den bli meterhøy med gule blomster. Kjente sorter er Russisk Kjempe og Hoffmanns Schwarzer Pfahl.
Godteri dyrker du skorsonerrot
Her er fremgangsmåten min fra såing til høsting:
Total tid: ca. 6 måneder
- Forbered jorden
Grav jorden løs i to spadestikks dybde, fjern alle steiner og bland inn velråtnet kompost.
- Så frøene
Så frøene sist i april til først i mai i 1,5 cm dype furer med 40 cm mellom radene. Gå ikke dypere enn 2 cm, siden det gir dårlig spiring.
- Stell og pleie
Hold radene frie for ugress og vann i tørre perioder, slik at røttene kan vokse seg lange og rette gjennom sommeren og høsten.
- Høst røttene
Høst fra november til mai. Løsne jorden på begge sider av raden med en grev, ta godt tak om toppen av roten og trekk den loddrett opp i ett langt, seigt drag.

Oppbevaring
Best i jorden
Den beste oppbevaringen er faktisk ingen oppbevaring i det hele tatt: La røttene bli i jorden, og grav dem opp etter behov. Da er de alltid ferske, og du kan høste helt til mai.
Etter høsting eller kjøp
Oppgravde røtter kan oppbevares i sand eller i en plastpose i kjøleskapet i en ukes tid. Kjøper du skorsonerrøtter, så velg faste røtter uten brudd og myke flekker.
- I jorden: la røttene stå vinteren over, og grav dem opp etter behov.
- I sand: legg oppgravde røtter i en kasse med sand på et kjølig sted.
- I kjøleskapet: i en plastpose i en ukes tid.
- Skrellede røtter: straks i vann med sitron eller eddik, slik at de ikke blir brune.
Prøv denne oppskriften
Skorsonerrotens fine, aspargesaktige smak gjør den til en opplagt avløser for asparges når sesongen for dem er over. Prøv vår oppskrift på Asparges med bacon i airfryer – sprø bacon og møre stengler på 27 minutter, og bytt ut aspargesene med skrellede skorsonerrøtter skåret i staver. Jeg forkoker selv stavene til de er nesten møre, slik at de blir ferdige samtidig som baconen blir sprø. Den salte baconen og den milde, lett søte roten er et perfekt par som jeg vender tilbake til hver vinter.
Ofte stilte spørsmål
Skorsonerrot har en fin, aspargesaktig smak med en mild søtme. Rå er den fast og sprø, kokt blir den mør, og i airfryeren får den gyldne, lett karamelliserte kanter.
Roten avgir en hvit, klissete melkesaft som gir brune fingre. Skrell den under rennende vann, eller kok røttene først og fjern skallet etterpå. Engangshansker hjelper også.
Ja. Rå skorsonerrot kan brukes i salat, skåret i tynne skiver eller fine staver. Vend den straks i litt sitronsaft, slik at den ikke blir brun.
Skorsonerrot høstes vanligvis fra november til mars. Fordi roten kan bli i jorden vinteren over, kan den høstes helt til mai.
Ja, og det er en av favorittene mine. Skrell røttene, skjær dem i like lange staver, klapp dem tørre og vend dem i litt olje og salt. Bak dem i ett lag, og rist kurven halvveis, til de er gyldne i kantene og møre inni.
Fakta om skorsonerrot
| Felt | Verdi |
|---|---|
| Norsk navn | Skorsonerrot |
| Latinsk navn | Scorzonera hispanica L. |
| Familie | Korgplantefamilien (Asteraceae) |
| Plantetype | To- til flerårig plante, dyrkes vanligvis som ettårig; lang, svart pælerot med hvitt kjøtt |
| Opprinnelse | Sør-Europa |
| Høyde | Meterhøy i blomstringen; roten blir 30–50 cm lang |
| Hardførhet | Helt vinterhardfør |
| Jord | Løs og steinfri i to spadestikks dybde, pH 6,5–7 |
| Så/plant | Sist i april til først i mai, 1,5 cm dypt |
| Blomstring/høsting | Gule blomster; høstes vanligvis november–mars og kan høstes helt til mai |
| Sorter | Russisk Kjempe, Hoffmanns Schwarzer Pfahl |
| Kalorier per 100 g | 73 kcal (rå) |
| Smak | Fin og aspargesaktig med mild søtme |
| Kulinarisk bruk | Kokt, rå i salat, braisert, frityrstekt og bakt i airfryer |
| Oppbevaring | I jorden vinteren over; oppgravd i sand eller i plastpose i kjøleskapet i en ukes tid |