Stor ejendom i fensmark hvor dejligt mad kan nydes fra airfryer

Gresskar

Når grønnsaksdisken om høsten fylles med gresskar i alle former og farger, vet jeg at sesongen er i gang. Gresskar er det norske navnet på slekten Cucurbita i gresskarfamilien (Cucurbitaceae), og de dyrkede gresskarene hører særlig til tre arter: hagegresskar, kjempegresskar og moskusgresskar.

Her i Norge er Hokkaido det mest brukte spisegresskaret, og det er også min favoritt. Fruktkjøttet er tett, søtt og nøtteaktig, skallet blir mørt når det bakes, og i airfryeren får gresskarbåtene sprø, karamelliserte kanter. Kjernene rister jeg etterpå, slik at ingenting går til spille.

Squash har sitt eget oppslag i matleksikonet, og Butternut squash får også sitt eget. Her handler det om gresskar i vid forstand: historie, smak, bruk på kjøkkenet, næring, dyrking og den imponerende holdbarheten.

Estimert lesetid: 6 minutter

Historie og opprinnelse

Fra Amerika til Europa

Slekten Cucurbita teller ca. 13 arter og stammer opprinnelig fra det tropiske og subtropiske Amerika. Hagegresskar (Cucurbita pepo) ble blant annet domestisert i Mexico og hører til Amerikas eldste kulturplanter.

Til Europa kom gresskaret først etter Columbus’ reiser til Amerika. Siden har det funnet veien til kjøkken over hele verden – fra italienske tortelli til japanske småkokte retter – og i dag er det en fast del av den norske høsten.

Gresskar

Tre arter på kjøkkenet

Hagegresskar omfatter blant annet de små sortene Delicata, Sweet Dumpling og Jack be Little. Kjempegresskar (Cucurbita maxima) er arten bak Hokkaido ‘Uchiki Kuri’, Blue Hubbard og italienske Marina di Chioggia, mens moskusgresskar (Cucurbita moschata) teller Butternut Waltham og den dypt ribbede Musquée de Provence.

Sortsnavnet ‘Uchiki Kuri’ avslører Hokkaidos japanske røtter – et godt eksempel på hvordan de amerikanske artene er blitt foredlet til nye sorter rundt om i verden. De utskårne halloweengresskarene er derimot en skikk vi har hentet fra USA.

Smak og aroma

Søtt, nøtteaktig og kremet

Et godt spisegresskar smaker søtlig og nøtteaktig, og fruktkjøttet blir kremet når det bakes eller kokes. Hokkaido er min referanse: Fruktkjøttet er tett og melet, og smaken minner om kastanje – ‘kuri’ i sortsnavnet betyr nettopp kastanje på japansk.

Moskusgresskar som Butternut har et glattere og saftigere fruktkjøtt, mens de store oransje halloweengresskarene er dyrket for å bli skåret ut. Fruktkjøttet deres er mer vannaktig og mildt, så jeg bruker dem heller til suppe enn til bakte båter.

Tørr varme forsterker søtheten

I airfryeren fordamper vann fra overflaten, kantene karamelliserer, og søtheten blir mer konsentrert. Koker du gresskaret i vann, blir smaken mildere – derfor baker jeg det nesten alltid først, også når det skal blendes til suppe. Også kjernene trenger tørr varme: Først når de ristes, blir de nøtteaktige og sprø.

Kulinarisk bruk

I det norske kjøkkenet

Syltet gresskar i søt eddiklake er et klassisk tilbehør til kjøtt, og gresskarsuppe er en fast høstrett i mange hjem. Kjernene drysser vi over salater, bruker i bakverk eller spiser som snacks.

Internasjonalt

I USA hører pumpkin pie med til Thanksgiving. Italienerne fyller gresskar i tortelli di zucca og rører det inn i risotto, og i Japan småkokes kabocha i dashi og soya som nimono eller frityrstekes som tempura. Felles for rettene er at gresskarets søthet balanseres med noe salt, syrlig eller krydret.

I airfryeren

Airfryeren er som skapt for gresskar. Jeg skjærer Hokkaido i båter med skallet på, vender dem i litt olje, salt og timian og baker dem til kantene er gylne og fruktkjøttet er mørt helt igjennom. Kjernene skyller jeg fri for trevler, dupper dem tørre og rister dem gylne. Ikke fyll kurven for full – båtene må ha luft rundt seg, ellers damper de i stedet for å bli sprø.

Klassiske retter med gresskar

  • Syltet gresskar: i søt eddiklake som tilbehør til kjøtt.
  • Gresskarsuppe: gjerne av bakt gresskar for en dypere smak.
  • Pumpkin pie: den amerikanske gresskarpaien til Thanksgiving.
  • Tortelli di zucca og risotto: italienske klassikere med gresskar.
  • Nimono og tempura: japansk kabocha, småkokt i dashi og soya eller frityrstekt.
  • Bakte gresskarbåter: Hokkaido med skall, bakt i airfryeren.
  • Ristede gresskarkjerner: til bakverk, salater eller som snacks.

Helsemessige fordeler

Næringsinnhold

Rått gresskar er en lett grønnsak med 40 kcal per 100 g, og det består for det meste av vann. Her er næringsinnholdet per 100 g rått gresskar:

  • Energi: 40 kcal (169 kJ)
  • Karbohydrater: 7,3 g, hvorav sukkerarter 4,1 g
  • Kostfiber: 3 g
  • Protein: 1 g
  • Fett: 0,2 g
  • Vann: 89 g
  • Betakaroten: 1190 µg
  • Vitamin A: 198 RE
  • Kalium: 337 mg

Betakaroten og kalium

Den oransje fargen i fruktkjøttet skyldes blant annet betakaroten, som kroppen omdanner til vitamin A. Vitamin A bidrar til å opprettholde normalt syn og normal hud. Gresskar inneholder også kalium, som bidrar til normal muskelfunksjon og et normalt blodtrykk, og kostfiber, som gir måltidet volum.

Pass på bitre gresskar

Gresskar kan inneholde bitterstoffet cucurbitacin, som er giftig i høye konsentrasjoner. Bitterheten gjør imidlertid et slikt gresskar så godt som umulig å spise, og regelen er enkel: Smaker et gresskar bittert, skal det ikke spises. Gresskar er ikke blant de allergenene som må deklareres i EU.

Dyrking

Varme, sol og næring

Gresskar er ikke hardføre og tåler ikke frost, så her i Norge handler dyrkingen om å gi plantene nok varme. Faller temperaturen under 5–8 °C, kan veksten stoppe helt opp.

Plantene er næringskrevende, og jeg vanner med oppløst hønsegjødsel der de skal stå, før utplanting. Jo lenger fruktene kan modnes utendørs i solskinn, desto bedre – solmodne gresskar er som regel svært holdbare.

  • Lys: en solrik plass.
  • Jord: kompost, plantejord eller vanlig hagejord med rikelig næring.
  • Spiring: gjennomsnittlig jordtemperatur over 20 °C, best 25–30 °C.
  • Utplanting: fra midten av mai, når småplantene er 15–25 cm.
  • Kulde: tåler ikke frost; dekk til med fiberduk under 5 °C.
  • Gjødsling: gjødselvann av valurt eller brennesle underveis.

Høsting og modenhet

Hokkaido er tidligst og kan høstes fra midten av august. Deretter følger blant annet Butternut Waltham, Delicata og Blue Hubbard, mens de store vintergresskarene høstes i september og oktober. Gresskaret er modent når skallet har skiftet fra grønt til sortens endelige farge.

Godteri dyrker du gresskar

Total tid: 4-6 måneder

  1. Forspir i drivhus

    Så frøene i potter i drivhus i april, omtrent 6 uker før utplanting. De spirer først når jorden i gjennomsnitt er over 20 °C, og best ved 25–30 °C.

  2. Forbered plantestedet

    Gresskar er næringskrevende. Vann med oppløst hønsegjødsel der planten skal stå, før du planter ut.

  3. Plant ut

    Plant ut fra midten av mai, når småplantene er 15–25 cm. Dekk dem til med fiberduk hvis temperaturen faller under 5 °C.

  4. Gjødsle og la solen gjøre jobben

    Gi gjødselvann av valurt eller brennesle, og la fruktene modnes utendørs i solskinn så lenge som mulig.

  5. Høst før frost

    Høst Hokkaido fra midten av august og de store vintergresskarene i september og oktober – alltid før frost.

Gresskar infographic

Oppbevaring

Modne gresskar holder lengst

Holdbarheten avgjøres allerede ved innhøstingen: Umodne gresskar oppnår ikke god holdbarhet. Modne gresskar ettermodnes ved 25–30 °C og oppbevares deretter ved 15–18 °C, der mange sorter holder seg i opptil ett år uten å miste spisekvaliteten.

Unngå kulde

Et helt gresskar skal ikke i kjøleskapet. Oppbevaring under 10 °C reduserer holdbarheten dramatisk, så et uoppvarmet uthus om vinteren er heller ikke et godt sted. Jeg har gresskarene mine stående i et kjølig rom i huset, der jeg kan holde øye med dem.

Mine oppbevaringstips

  • Solmodne gresskar: er som regel svært holdbare, så la dem modnes lengst mulig i solen.
  • Sjekk jevnlig: bruk først de gresskarene som får bløte flekker.
  • Oppskåret gresskar: pakk det inn, legg det i kjøleskapet og bruk det raskt.
  • Fryseren: bak gresskaret og frys det som terninger eller puré til suppe og bakverk.

Prøv denne oppskriften

Hokkaido er gresskaret jeg oftest har på kjøkkenet, og airfryerens tørre varme gir det sprø kanter og et mørt, søtt indre. Prøv oppskriften vår på Hokkaido-pommes frites i airfryer – sprø gresskarstaver på 33 minutter. Jeg lar skallet sitte på stavene, slik at de holder formen, og tar vare på kjernene, så jeg kan riste dem etterpå. Da får du både tilbehør og snacks ut av ett gresskar.

Ofte stilte spørsmål

Når er det sesong for gresskar i Norge?

Gresskar høstes fra midten av august, når Hokkaido er tidligst, til september og oktober, når de store vintergresskarene kommer i hus – alltid før frost. Etter det er gresskar en lagervare, og mange sorter holder seg i opptil ett år.

Kan man spise skallet på Hokkaido?

Ja. Skallet på Hokkaido blir mørt når gresskaret bakes eller kokes, så du kan godt spise det. På gresskar med tykt og hardt skall, som Blue Hubbard, skreller jeg det av.

Hvordan oppbevarer man et helt gresskar?

Oppbevar bare modne gresskar, og ha dem ved 15–18 °C, der mange sorter holder seg i opptil ett år uten å miste spisekvaliteten. Unngå kjøleskapet og andre steder under 10 °C, for kulden reduserer holdbarheten dramatisk.

Er gresskar giftig hvis det smaker bittert?

Et bittert gresskar kan inneholde bitterstoffet cucurbitacin, som er giftig i høye konsentrasjoner. Bitterheten gjør det så godt som umulig å spise, så regelen er enkel: Smaker gresskaret bittert, skal det ikke spises.

Hva er forskjellen på gresskar og squash?

Begge hører til slekten Cucurbita i gresskarfamilien, og squash er faktisk samme art som hagegresskar, Cucurbita pepo. Squashen vi kjenner fra grønnsaksdisken, høstes umoden med mykt skall, mens gresskar høstes modne, med hardt skall, og kan lagres lenge.

Fakta om gresskar

FeltVerdi
Norsk navnGresskar
Latinsk navnCucurbita (slekt) – særlig Cucurbita pepo, Cucurbita maxima og Cucurbita moschata
FamilieGresskarfamilien (Cucurbitaceae)
OpprinnelseDet tropiske og subtropiske Amerika
PlantetypeEttårig kulturplante
HardførhetIkke hardfør – tåler ikke frost
LysSol
JordKompost, plantejord eller vanlig hagejord – planten er næringskrevende
Såing/plantingForspires i drivhus i april, plantes ut fra midten av mai
HøstingFra midten av august (Hokkaido) til september/oktober, før frost
Kalorier per 100 g40 kcal (169 kJ), rått
SmakSøtlig og nøtteaktig – i Hokkaido med en tone av kastanje
Kulinarisk brukSuppe, syltet gresskar, pai, risotto, tortelli, bakte båter og ristede kjerner
OppbevaringModne gresskar ved 15–18 °C – mange sorter holder seg i opptil ett år
Kjente sorterHokkaido ‘Uchiki Kuri’, Butternut Waltham, Blue Hubbard, Musquée de Provence, Marina di Chioggia, Delicata, Sweet Dumpling, Jack be Little

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Close
Close
Populære søgninger: