Spisskål er en av mine favorittkåltyper. Den er en tidlig og mild hodekål med et kjegleformet hode og løse, sprø blader, og den er så mør at den er like god rå i en salat som dampet, stekt eller bakt. Mens hvitkål kan være kraftig og fast, er spisskål lett, frisk og en anelse søtlig.
Botanisk heter spisskål Brassica oleracea var. capitata, og den er nært beslektet med hvitkål og rødkål, som begge har hvert sitt oppslag her i leksikonet. Alle tre hører til korsblomstfamilien. I tillegg til den klassiske lysegrønne spisskålen finnes det også rød spisskål, som gir flott farge i både salater og bakte retter.
I airfryeren er spisskål helt selvskreven. Skåret i fjerdedeler får bladene sprø, gylne kanter, mens kjernen blir mør og saftig. Her i oppslaget får du alt fra opprinnelse og smak til dyrking og oppbevaring.
Estimert lesetid: 6 minutter
Historie og opprinnelse
En av fire hodekåltyper
Spisskål er en av fire typer hodekål, som alle er utviklet fra hagekål: hvitkål, rødkål, savoykål og spisskål. Det som skiller spisskålen fra de andre, er formen. Mens hvitkål, rødkål og savoykål danner et rundt hode, samler bladene på spisskålen seg i en spiss kjegle, der de sitter løsere rundt hverandre.
Hagekål stammer fra villkål, som vokser på kystklipper i Vest- og Sør-Europa. Gjennom lang tids utvelgelse er den samme arten blitt til en hel familie av grønnsaker – fra hodekål til blomkål, brokkoli, grønnkål, rosenkål og kålrabi. Derfor ligner de så mye på hverandre i smak og duft.

Grønn og rød spisskål
Den vanligste spisskålen er lysegrønn, men rød spisskål har samme spisse form og en dyp, lilla farge. Blant sortene finner du for eksempel ‘Erstling’. På kjøkkenet bruker du de to typene på samme måte, og den røde er et godt valg når du vil ha farge i en rå salat.
Smak og aroma
Mild og lett søtlig
Spisskål smaker mildt og friskt, med en lett søtme og bare en svak kålsmak. Bladene er tynne og sprø, så rå spisskål føles saftig og knasende.
Når kålen får varme
Varme gjør spisskål mørere og søtere. Dampet eller vendt i smør blir den myk og rund i smaken, mens tørr, høy varme – på grillen, i ovnen eller i airfryeren – gir ristede, nøtteaktige toner i de brunede kantene.
Gi den aldri for lang tid. Spisskål blir fort mør, og lang koking trekker fram den svovelaktige lukten som mange forbinder med overkokt kål.
Kulinarisk bruk
I det norske kjøkken
I Norge bruker vi spisskål både rå og varm. Her er rettene jeg oftest lager:
- Rå spisskålsalat: finstrimlet kål med for eksempel eple eller sitrus og en frisk dressing.
- Smørdampet spisskål: raskt tilbehør til kjøttkaker, kylling og fisk.
- Stuet spisskål: kremet klassiker til kjøttkaker – mildere og raskere å lage enn stuet hvitkål.
- Grillet eller bakt spisskål: fjerdedeler eller båter med sprø kanter fra grill, ovn eller airfryer.
Internasjonalt
I Tyskland er Rahmspitzkohl – spisskål i fløtesaus – en klassisk måte å servere kålen på. I Storbritannia har forkullet eller grillet spisskål i båter med smør blitt en moderne restaurantrett, og i det asiatiske kjøkken havner kålen i wokken med hvitløk, ingefær og soya. De tynne bladene trenger bare en kort, het tur, slik at de beholder litt bite.
I airfryeren
Her viser spisskål for alvor hva den kan. Jeg skjærer hodet i fjerdedeler på langs og lar kålstokken sitte, slik at bladene holder sammen. Snittflatene pensles med olje eller smeltet smør og krydres med salt og pepper, og så kommer fjerdedelene i kurven med god plass imellom.
Stek dem på høy varme til kantene er brune og sprø og kjernen er mør når du stikker en kniv inn ved kålstokken. Snu dem gjerne underveis. Jeg serverer dem med en skvett sitron, revet parmesan eller en kald yoghurtdressing – og plutselig er spisskålen hovedpersonen på tallerkenen.
Helsemessige fordeler
Næringsinnhold
Spisskål er en lett grønnsak med 27 kcal per 100 g og et høyt vanninnhold, og samtidig er den rik på vitamin C og vitamin K. Tallene nedenfor gjelder for 100 g rå spisskål:
- Energi: 27 kcal
- Vann: 91,9 g
- Protein: 2,1 g
- Fett: 0,3 g
- Karbohydrat, totalt: 4,9 g (hvorav tilgjengelig 3 g)
- Kostfiber: 1,9 g
- Vitamin C: 66 mg
- Vitamin K: 170 µg
- Folat: 73 µg
- Vitamin B6: 0,15 mg
Ta vare på vitamin C
Med 66 mg vitamin C per 100 g bidrar rå spisskål godt til dagens inntak. Vitamin C tåler imidlertid ikke lang koking, så vil du bevare mest mulig, er en rå salat eller en kort tilberedning det beste valget. Kostfiberne gir samtidig fylde og metthet i måltidet.
Godt å vite
Spisskål er ikke blant de merkepliktige allergenene i EU/EØS. Får du blodfortynnende behandling med vitamin K-antagonister som warfarin (Marevan), er det verdt å vite at kålen inneholder 170 µg vitamin K per 100 g. Hold derfor inntaket rimelig stabilt, og snakk med legen din hvis du vil endre kostholdet markant. Som andre kåltyper kan spisskål også gi luft i magen.
Dyrking
Vekstforhold
Spisskål er en tidlig hodekål og en takknemlig plante i kjøkkenhagen. Den trives best under disse forholdene:
- Lys: en solrik, åpen plassering.
- Jord: god, muldrik leirjord med pH 6,5–7,5.
- Gjødsel: moden kompost og en håndfull dolomittkalk i plantehullet.
- Vann: jevn vanning, særlig i juli når hodet dannes.
- Vekstskifte: 4–6 år før det igjen dyrkes kål på samme sted, slik at du unngår kålhernie.
Så og plant ut
Spisskål kan både forkultiveres og såes direkte utendørs. Godteri kommer du fra frø til ferdig hode:
Total tid: 3-4 måneder
- Forbered jorden
Velg et solrikt bed med god, muldrik leirjord, og bland moden kompost og en håndfull dolomittkalk i plantehullet.
- Så frøene
Forkultiver i drivhus eller på en benk fra slutten av mars til begynnelsen av april, eller så direkte utendørs fra midten av april med 3-4 frø for hver plante som skal bli stående.
- Plant ut
Plant de forkultiverte plantene ut når de har 3-4 ekte blader. Ved direkte såing lar du den kraftigste planten stå.
- Vann og stell
Vann jevnt, særlig i juli når hodet dannes, og dekk gjerne bedet med fiberduk, som holder kållarver unna.
- Høst
Skjær av hodet ved foten når det har fått sin spisse form og kjennes fast.

Overvintring
Spisskål kan også såes i august og overvintre som unge planter. Da kan du høste rundt 1. mai i drivhus og 1. juni utendørs. Regn med at omkring 30 % av plantene dør i løpet av vinteren, og legg fiberduk over fra mars – den gir et lunere klima og beskytter mot kållarver.
Oppbevaring
I kjøleskapet
Spisskål holder seg best kjølig i kjøleskapet. Fordi bladene sitter løsere enn på hvitkål, holder den seg kortere, så bruk den mens den er fersk og sprø. Mine beste tips:
- Hele hoder: i en pose i grønnsaksskuffen i kjøleskapet, slik at bladene ikke tørker ut.
- Halve hoder: pakk snittflaten tett inn, og bruk resten raskt.
- Strimlet kål: strimle kålen først rett før bruk, slik at den beholder sprøheten.
- Slappe ytterblader: pill dem av – bladene innenfor er ofte fortsatt sprø.
Godteri velger du en god spisskål
Velg et hode som kjennes tungt i forhold til størrelsen, med ferske, blanke blader uten brune flekker. Snittflaten ved kålstokken skal se lys og fersk ut – er den tørr og brun, har kålen ligget lenge.
Prøv denne oppskriften
Fyllet i vårruller består tradisjonelt av finstrimlet kål, og her er spisskål mitt foretrukne valg: de tynne bladene faller raskt sammen og blir saftige uten å bli vassne. Prøv vår oppskrift på Hjemmelagde vårruller i airfryer – jeg strimler spisskålen helt fint og lar den bare falle sammen i stekepannen før den kommer i rullene. Da blir fyllet mildt og litt søtlig, mens airfryeren sørger for det sprø skallet.
Ofte stilte spørsmål
Begge er hodekål av samme art, men spisskål har et kjegleformet hode med løsere og tynnere blader. Den er mildere og mørere enn hvitkål, og egner seg derfor godt rå og trenger bare kort tilberedningstid.
Ja. Spisskål er mild og sprø og passer perfekt rå i en salat. Strimle den fint, og vend den med for eksempel eple eller sitrus og en frisk dressing.
Skjær hodet i fjerdedeler på langs, og la kålstokken sitte slik at bladene holder sammen. Pensle med olje eller smør, krydre med salt og pepper, og stek på høy varme til kantene er brune og sprø og kjernen er mør.
Oppbevar spisskål kjølig i kjøleskapet, gjerne i en pose. Den holder seg kortere enn hvitkål fordi bladene sitter løsere, så bruk den mens den er fersk og sprø.
Rå spisskål inneholder 27 kcal per 100 g. Kålen består for det meste av vann og er samtidig rik på vitamin C og vitamin K.
Fakta om spisskål
| Egenskap | Verdi |
|---|---|
| Norsk navn | Spisskål |
| Latinsk navn | Brassica oleracea var. capitata |
| Familie | Brassicaceae (korsblomstfamilien) |
| Plantetype | Hodekål – en av fire hodekåltyper av hagekål |
| Varianter | Grønn og rød spisskål; for eksempel sorten ‘Erstling’ |
| Hardførhet | Unge planter kan overvintre; fiberduk fra mars gir et lunere klima |
| Lys | Solrik, åpen plassering |
| Jord | God, muldrik leirjord med pH 6,5–7,5 |
| Såing/planting | Forkultivering fra slutten av mars til begynnelsen av april; direkte såing utendørs fra midten av april |
| Høsting | Hodet dannes i juli; overvintrede planter rundt 1. mai i drivhus og 1. juni utendørs |
| Kalorier per 100 g | 27 kcal (rå) |
| Smak | Mild, frisk og lett søtlig |
| Kulinarisk bruk | Rå salat, smørdampet eller stuet, grillet eller bakt i båter, wokretter |
| Oppbevaring | Kjølig i kjøleskapet i en pose; holder seg kortere enn hvitkål |