Stor ejendom i fensmark hvor dejligt mad kan nydes fra airfryer

Bladbete

Bladbete er to grønnsaker i én: store, myke blader som du kan bruke akkurat som spinat, og kraftige, saftige stilker som kan kokes, dampes eller ristes. Du kjenner den kanskje bedre som mangold, og typene med brede, hvite stilker kalles også sølvbete. Botanisk er bladbete en varietet av bete, Beta vulgaris var. cicla, og dermed nært i slekt med rødbeten.

Jeg elsker bladbete fordi ingenting går til spille. Bladene fungerer fint i en stuing eller en terte, og stilkene får en deilig ristet kant i airfryeren. Samtidig er den en av de enkleste grønnsakene å dyrke selv – én såing kan gi høsting fra sommer til langt ut på høsten.

Estimert lesetid: 6 minutter

Historie og opprinnelse

Fra vill strandbete til kjøkkenhage

Bladbete stammer fra strandbete, Beta vulgaris subsp. maritima, som vokser vilt langs kysten – blant annet i Danmark langs Storebælt. Strandbeten er stamformen til alle våre dyrkede beter: Hos rødbeten er roten foredlet, hos bladbeten er det bladene og stilkene. Selve bladbeten kom til oss fra Middelhavsområdet.

Den svenske botanikeren Carl von Linné beskrev den i 1753 som Beta vulgaris var. cicla. Tidligere ble den regnet til meldefamilien (Chenopodiaceae), men i dag hører den til amarantfamilien (Amaranthaceae), akkurat som spinat og quinoa.

Bladbete

Bladbete i Danmark

De tidligste omtalene av bladbete i Danmark er fra midten av 1400-tallet, og på 1800-tallet hadde den sin faste plass i enhver kålhage. I dag finnes det sorter med hvite, gule, oransje og røde stilker, så bladbete er like pen i bedet som på tallerkenen.

Mange navn på samme plante

Mangold er bare et annet navn på bladbete, mens sølvbete brukes om typene med brede, hvite stilker. Evighetsspinat er også en bladbete – en type med myke, tynne blader som minner mer om spinat. På engelsk heter den chard eller Swiss chard.

Smak og aroma

Bladene

Bladene smaker som en kraftigere utgave av spinat: lett jordaktige og mineralske med en svak bitterhet som minner om rødbetetopper. Rå smaker bladbete ganske bittert, men bitterheten forsvinner når den tilberedes. De små, unge bladene er mildest og kan fint brukes rå i salat.

Stilkene

Stilkene er sprø og saftige med en mild, frisk smak, litt i retning av selleri. De hvite stilkene fra sølvbete er de mildeste, mens de fargede stilkene kan ha en mer jordaktig tone.

Får stilkene tørr varme, karamelliseres kantene, og smaken blir søtere og mer nøtteaktig. Derfor er de så gode i airfryeren.

Kulinarisk bruk

Det viktigste grepet med bladbete er å behandle blader og stilker som to ulike grønnsaker. Stilkene trenger lengre tid enn bladene, så jeg skiller dem fra hverandre og gir stilkene et forsprang før bladene kommer med.

I det norske kjøkken

Her hjemme brukes bladene typisk som spinat – stuet, eller bare helt kort stekt eller blanchert. Stilkene kan kokes som asparges eller brukes i gryteretter, og de er også gode i disse klassikerne:

  • Stuet bladbete: bladene i en lett jevnet saus – som stuet spinat.
  • Stilker som asparges: kokt til de er møre og servert med smeltet smør.
  • Gratinerte stilker: i et ildfast fat med ost og brødsmuler på toppen.
  • Syltede stilker: et sprøtt og syrlig tilbehør.
  • Panerte stilker: vendt i griljermel og stekt til de er sprø.

Internasjonalt

I Kroatia kalles bladbete «dronningen i den dalmatinske hagen», og den inngår blant annet i soparnik, en dalmatinsk terte. I Nice er tourte de blettes en klassiker – en søt terte med bladbete, rosiner og pinjekjerner. Mange steder brukes blader og stilker sammen i terter og lasagne, bladene havner i wokretter, supper og omeletter, og et stort, rått blad kan til og med erstatte tortillaen i en wrap.

I airfryeren

I airfryeren er stilkene stjernen. Jeg skjærer dem i staver, vender dem i litt olje og salt – gjerne også hvitløk og revet parmesan – og rister dem på middels varme til kantene er gylne. Ryst kurven et par ganger underveis, så de blir jevnt ristet.

Bladene kan bli til sprø chips, akkurat som grønnkål. Tørk dem grundig, masser inn et tynt lag olje, og legg dem i ett lag i kurven, gjerne med en liten rist over, så de lette bladene ikke flyr rundt. De går raskt fra sprø til brent, så hold øye med dem.

Helsemessige fordeler

Næringsstoffer i bladbete

Bladbete er en lett grønnsak med ca. 21 kcal per 100 g, men den har et høyt innhold av blant annet vitamin K, betakaroten og magnesium. Her er nøkkeltallene per 100 g:

  • Vitamin K: 327,3 µg (kokt)
  • Betakaroten: 3 647 µg (rå), som kroppen kan omdanne til vitamin A
  • Vitamin C: 30 mg (rå)
  • Vitamin E: 1,9 mg alfa-TE (rå)
  • Kalium: 379 mg (rå)
  • Magnesium: 81 mg (rå)
  • Kalsium: 51 mg (rå)
  • Natrium: 213 mg (rå)

Natriuminnholdet er høyt for en grønnsak, så jeg er alltid litt forsiktig med saltet når jeg lager bladbete.

Oksalsyre og vitamin K

Akkurat som spinat og rabarbra inneholder bladbete oksalsyre, som binder kalsium og hindrer opptaket. Ferske blader har ca. 480 mg oksalat per 100 g – blant de høyeste innholdene i spiselige grønnsaker. Små mengder har ikke vist seg å gjøre skade, men har du tendens til nyrestein, er det lurt å holde igjen. Koking i rikelig vann som du heller av, senker innholdet.

Bladbete er også rik på vitamin K. Bruker du blodfortynnende medisin av typen vitamin K-antagonist, bør du snakke med legen din om hvor mye grønt med mye vitamin K du spiser.

Dyrking

Vekstforhold

Bladbete er en av de mest takknemlige grønnsakene i kjøkkenhagen. Den er toårig, men dyrkes oftest som ettårig, og den trives i nesten all slags jord.

  • Jord: mullrik og veldrenert, helst ikke for tung, med en pH rundt det nøytrale.
  • Såtid: direkte ute fra slutten av april til juni, når temperaturen har nådd 8–10 grader.
  • Spiretemperatur: optimalt rundt 20 grader og minst 8 grader.
  • Gjødsling: kompost i løpet av de to første månedene. Gjødsle heller for lite enn for mye – nitratinnholdet i bladene stiger ved kraftig gjødsling.
  • Høyde: ca. 40 cm for en sort som ‘Bright Light’.
  • Herdighet: hard frost tar toppen og de ytterste bladene, men planten overvintrer som regel og skyter på nytt.

Sorter

Blant de klassiske hvitstilkede sølvbetene finner du blant annet ‘Blonde à Carde Blanche’, ‘Glatter Silber’ og ‘White Silver’, mens ‘Bright Yellow’ og ‘Golden Chard’ har gule stilker. Vil du heller ha myke blader enn kraftige stilker, velger du evighetsspinat.

Sånn dyrker du bladbete

Total tid: ca. 10 uker

  1. Forbered jorden

    Velg et bed med mullrik, veldrenert jord som ikke er for tung, og sikt mot en pH rundt det nøytrale.

  2. Så frøene

    Så direkte ute fra slutten av april til juni, når temperaturen har nådd 8–10 grader. Hvert frø er en liten frøklynge som kan gi flere planter.

  3. Tynn ut og stell

    Tynn ut når de små plantene har kommet opp, så hver plante får god plass. Vann i tørre perioder, og gi kompost i løpet av de to første månedene.

  4. Høst fortløpende

    Cirka 10 uker etter såing kan du begynne å høste. Brekk av de eldste og største bladene ved basen, så planten fortsetter å gi nye, eller klipp stilkene ca. 5 cm over jorden.

Bladbete infographic

Oppbevaring

Spis den fersk

Bladbete mister raskt saft og kraft etter høsting, så jeg høster helst samme dag som jeg skal bruke den. Kjøper du den, velger du bunter med spenstige blader og faste stilker.

  • I kjøleskapet: pakk bladbeten løst inn i et fuktig kjøkkenhåndkle eller en pose, og legg den i grønnsaksskuffen.
  • Vask rett før bruk: våte blader blir raskere slappe.
  • Slappe blader: sett stilkene i et glass kaldt vann, så retter bladene seg ofte opp igjen.
  • Frys: bladbete kan fryses – også lett visne blader.

Sånn fryser du bladbete

Jeg blancherer blader og stilker hver for seg, for den lette kokingen bevarer fargen. Deretter kjøler jeg dem raskt ned i kaldt vann, presser vannet ut og fryser dem i porsjoner. De frosne bladene bruker jeg direkte i gryteretter, supper og lasagne – akkurat som frossen spinat.

Prøv denne oppskriften

Bladene fra bladbete kan brukes akkurat som spinat, og i et fat der alt bakes sammen, kommer både blader og stilker til sin rett. Prøv oppskriften vår på Spinatlasagne i airfryer – kremet, grønn og klar på under en time – jeg bytter gjerne ut en del av spinaten med bladbete når den er i sesong. Stilkene hakker jeg fint og freser først, og til slutt lar jeg bladene falle sammen på pannen før alt kommer med i lagene. Da bruker jeg hele planten, og lasagnen får litt ekstra bit.

Ofte stilte spørsmål

Er bladbete og mangold det samme?

Ja, mangold er bare et annet navn på bladbete. Typene med brede, hvite stilker kalles også sølvbete.

Kan man spise bladbete rå?

Ja, men rå bladbete smaker ganske bittert. De små, unge bladene er mildest og passer fint i salat, mens større blader og stilker blir best tilberedt, for da forsvinner bitterheten.

Hvordan tilbereder man bladbete i airfryeren?

Skjær stilkene i staver, vend dem i litt olje og salt, og rist dem på middels varme til kantene er gylne. Bladene kan bli til sprø chips hvis du tørker dem godt, gir dem et tynt lag olje og holder øye med dem underveis.

Når er det sesong for bladbete?

Bladbete som dyrkes ute, høstes fra juli til oktober. Planter sådd i april er klare fra juli eller august, og høstingen kan fortsette langt ut på høsten.

Kan man fryse bladbete?

Ja, også lett visne blader. Blancher blader og stilker hver for seg, kjøl dem raskt ned, press vannet ut, og frys dem i porsjoner. Blancheringen bevarer fargen.

Fakta om bladbete

FeltVerdi
Norsk navnBladbete (også mangold; hvitstilkede typer kalles sølvbete)
Latinsk navnBeta vulgaris var. cicla
FamilieAmarantfamilien (Amaranthaceae)
OpprinnelseMiddelhavsområdet; stammer fra den ville strandbeten
PlantetypeToårig bladgrønnsak, dyrkes oftest som ettårig
HøydeCa. 40 cm (‘Bright Light’)
HerdighetOvervintrer som regel og skyter på nytt; hard frost tar toppen og de ytterste bladene
JordMullrik, veldrenert og ikke for tung, pH rundt nøytral
Såing/plantingDirekte ute fra slutten av april til juni, når temperaturen er 8–10 grader
HøstingJuli–oktober, første gang ca. 10 uker etter såing
Kalorier per 100 gCa. 21 kcal
SmakBladene jordaktige som en kraftig spinat, stilkene milde og saftige
Kulinarisk brukBladene som spinat; stilkene kokt, gratinert, syltet eller ristet i airfryer
OppbevaringBest fersk; blancheres og fryses til senere

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Close
Close
Populære søgninger: