Stor ejendom i fensmark hvor dejligt mad kan nydes fra airfryer

Knollselleri

Knollselleri er en av de mest oversette grønnsakene i vinterens grønnsaksdisk – og en av mine absolutte favoritter når dagene blir korte. Den knudrete, litt uskjønne knollen gjemmer på en krydret, litt nøtteaktig smak som blir rund og nesten søtlig når den bakes. Botanisk heter den Apium graveolens var. rapaceum, og den er en dyrket form av selleri fra skjermplantefamilien.

Det vi spiser, er roten og den nederste delen av stenglen, som sammen har svulmet opp til en fast knoll med kremhvitt kjøtt. Knollselleri er i sesong om høsten og vinteren: den høstes i november, før den harde frosten setter inn, og kan deretter lagres i flere måneder.

Jeg bruker den til alt fra suppe og puré til sprø pommes frites og tykke selleribiffer i airfryeren. Her får du historien, smaken, de klassiske rettene, næringsinnholdet, dyrkingen og mine beste råd om oppbevaring.

Estimert lesetid: 6 minutter

Historie og opprinnelse

Fra bladselleri til knoll

Knollselleri er en dyrket form av selleri, som i vill form hører hjemme i Europa og Middelhavsområdet. Selleri var kjent allerede i oldtidens Egypt, Hellas og Roma, men den gang ble planten dyrket som bladselleri for bladene og stenglene.

Knollselleri som egen kulturform dukker først opp på 1700-tallet. Ved å velge ut planter med tykke, kjøttfulle røtter avlet man gradvis fram den store, runde knollen vi kjenner i dag.

Knollselleri

Familie og slektninger

Knollselleri tilhører skjermplantefamilien (Apiaceae) sammen med blant annet gulrot, pastinakk, persille og dill. Stangselleri er samme art, men dyrket for de lange, saftige bladstilkene i stedet for knollen – den har sitt eget oppslag her i Matleksikon.

Smak og aroma

Rå knollselleri

Rå knollselleri er sprø og saftig, med en frisk, kraftig sellerismak og en krydret kant. Revet eller skåret i tynne strimler gir den friskhet til salater, og den tåler en kraftig dressing med sennep, sitron eller majones.

Bakt, stekt og kokt

Når knollselleri blir varm, endrer den seg markant. Den skarpe sellerinoten trer i bakgrunnen, og fram kommer en mild, nøtteaktig og nesten søtlig smak. I airfryeren karamelliserer overflaten, slik at kantene blir gyldne og lett ristede, mens kjernen blir myk og kremet.

Smaken passer godt sammen med smør, timian, rosmarin, hvitløk, eple, valnøtter, sennep og lagret ost – og knollselleri er et opplagt tilbehør til vilt, svinekjøtt og fisk.

Kulinarisk bruk

Knollselleri er en arbeidshest på kjøkkenet. Den kan rives rå, kokes til suppe, moses, bakes hel eller skjæres i skiver, staver og terninger. Her er klassikerne jeg selv vender tilbake til:

  • Hønsesuppe: knollselleri i suppegrønnsakene gir dybde til suppe og fond.
  • Waldorfsalat: revet knollselleri med eple og valnøtter.
  • Selleripuré: kremet puré til vilt og høstens gryteretter.
  • Selleribiffer: tykke, panerte skiver med sprø skorpe.
  • Céleri rémoulade: rå strimler i sennepsmajones fra Frankrike.
  • Sellerieschnitzel: den tyske utgaven av en panert selleriskive.

I det norske kjøkkenet

Her i Norge er knollselleri først og fremst en del av suppegrønnsakene i klassisk suppe og fond, for eksempel hønsesuppe. Revet og rå gir den sprøhet til waldorfsalat, og om vinteren blir den til kremet selleripuré eller panerte selleribiffer.

Internasjonalt

I Frankrike er céleri rémoulade en klassiker: rå strimler av knollselleri vendt i sennepsmajones. I Tyskland paneres skivene til Sellerieschnitzel, og knollen er fast inventar i Suppengrün – grønnsaksbunten til suppe med knollselleri, gulrot, purre og persille.

I airfryeren

Airfryeren er som skapt for knollselleri, fordi den tørre, sirkulerende varmen gir gyldne, sprø overflater uten frityr. Jeg lager særlig tykke selleribiffer som jeg pensler med smør og timian, sprø terninger som tilbehør, pommes frites som alternativ til poteter og en mindre knoll bakt hel, slik at den blir myk og kremet inni.

Mitt viktigste råd er å skjære bitene i jevn størrelse, vende dem i litt olje og fordele dem i ett enkelt lag. Rist kurven et par ganger underveis. Knollselleri inneholder mye vann, og dampen må kunne slippe unna – ellers blir bitene bløte i stedet for sprø.

Godteri skreller du knollen

Skjær av toppen og rotenden, slik at knollen står stabilt, og skjær skallet av ovenfra og ned med en skarp kniv. Den knudrete bunnen med de mange små røttene må skjæres godt bort, fordi det ofte gjemmer seg jord i foldene. Skyll knollen, og pensle snittflatene med sitronsaft hvis den skal vente – den blir fort brun.

Helsemessige fordeler

En lett grønnsak med fiber

Rå knollselleri gir bare 22 kcal (91 kJ) per 100 g, og 93 g av de 100 g er vann. Den gir altså fylde på tallerkenen uten å tynge energiregnskapet, og kostfibrene gjør den til et godt bidrag til dagens grønt.

Næringsinnhold per 100 g

Godteri ser næringsinnholdet ut i 100 g rå knollselleri:

  • Energi: 91 kJ (22 kcal)
  • Vann: 93 g
  • Protein: 1,3 g
  • Fett: 0 g
  • Karbohydrater: 2,5 g
  • Kostfiber: 3 g
  • Kalium: 485 mg
  • Fosfor: 65 mg
  • Kalsium: 36 mg
  • Magnesium: 14 mg

Kaliuminnholdet er verdt å merke seg: kalium bidrar til normal muskelfunksjon og til å opprettholde et normalt blodtrykk. Knollselleri er likevel ingen mirakelkur – den gjør mest nytte som en del av et variert kosthold med mye grønt.

Selleri er et allergen

Selleri, også knollselleri, er et av allergenene som skal merkes i EU og EØS. Selleriallergi kan kryssreagere med bjørke- og burotpollen. Merker du kløe i munnen etter rå selleri, bør du snakke med legen din. Sjekk alltid ingredienslisten på buljong, krydderblandinger og ferdigretter hvis du er allergisk.

Dyrking

Vekstvilkår

Knollselleri krever tålmodighet. Den har en lang vekstsesong og må få et forsprang innendørs før den kan komme ut i hagen. Til gjengjeld får du knoller som kan lagres i flere måneder.

  • Lys: et godt, solrikt sted.
  • Jord: dyp, kompostrik jord med jevn fuktighet.
  • Næring: selleri har behov for natrium, magnesium, mangan og bor.
  • Forkultivering: lyst og lunt, helst rundt 17 °C og ikke under 13 °C.
  • Frost: planten tåler ikke frost og må beskyttes eller tas opp før hard frost.

Sorter

Det finnes mange sorter av knollselleri. Kjente sorter er blant andre Mentor, Monarch, Prager Riesen, Alabaster, Balder, Snehvide, Roem van Zwijndrecht og Cesar.

Godteri dyrker du knollselleri

Total tid: 8-9 måneder

  1. Forkultiver innendørs

    Så frøene innendørs senest 1. mars, gjerne i februar, og sett dem lyst og lunt – helst rundt 17 °C og ikke under 13 °C.

  2. Prikle ut og herd plantene

    Prikle de små plantene ut i potter, og venn dem gradvis til utendørsklimaet før de plantes ut.

  3. Plant ut

    Plant ut fra midten av mai til begynnelsen av juni på et solrikt sted i dyp, kompostrik jord.

  4. Vann og stell

    Hold jorden jevnt fuktig hele sommeren, og sørg for at plantene får nok næring.

  5. Høst og oppbevar

    Ta opp knollene i november, før hard frost, og oppbevar dem frostfritt i kasser med sand.

Knollselleri infographic

Oppbevaring

På kjøkkenet

Knollselleri skal oppbevares kjølig. En hel knoll har det best løst innpakket i grønnsaksskuffen i kjøleskapet, slik at den ikke tørker ut. Når den først er skåret, blir snittflaten fort brun, så dekk den til eller pensle den med sitronsaft, og bruk resten innen få dager.

Vinterlager og fryser

Har du dyrket knollselleri selv, kan knollene legges i kasser med sand på et frostfritt sted, der de holder seg i flere måneder. Til fryseren skjærer jeg knollen i terninger, blancherer dem kort og fryser dem i porsjonsposer.

  • Hel knoll: kjølig, f.eks. i grønnsaksskuffen.
  • Skåret knoll: dekk snittflaten, og bruk den innen få dager.
  • Vinterlager: i kasser med sand på et frostfritt sted.
  • Fryser: blancherte terninger til suppe, gryteretter og puré – ikke til salat.

Prøv denne oppskriften

Knollselleri blir naturlig kremet når den tilberedes, og derfor er den en perfekt base i en grønn postei. Prøv oppskriften vår på Selleripostei i airfryer – kremet vegetarisk postei på 65 minutter, der knollen er hovedingrediensen i en postei som bakes direkte i airfryeren. Jeg velger alltid en tung, fast knoll uten bløte flekker, fordi den gir den mest fyldige og nøtteaktige smaken. Posteien serverer jeg lun på grovt rugbrød med syltede rødbeter, akkurat som en klassisk leverpostei.

Ofte stilte spørsmål

Kan man spise knollselleri rå?

Ja. Rå knollselleri er sprø og har en frisk, kraftig sellerismak. Riv den grovt eller skjær den i tynne strimler til salater som waldorfsalat og céleri rémoulade, og vend den straks i dressing eller sitronsaft, slik at den ikke blir brun.

Hvordan lager man knollselleri i airfryer?

Skjær den skrellede knollen i skiver, staver eller terninger i jevn størrelse, og vend dem i litt olje, salt og krydder. Bak dem i ett enkelt lag på høy varme, og rist kurven et par ganger underveis til bitene er gyldne utenpå og møre inni.

Kan man fryse knollselleri?

Ja. Skrell knollen, skjær den i terninger, blancher dem kort og frys dem i porsjonsposer. Frossen knollselleri mister sprøheten, så den egner seg best i suppe, gryteretter og puré – ikke i salater.

Er knollselleri et allergen?

Ja. Selleri, også knollselleri, er et av allergenene som skal merkes i EU og EØS. Selleriallergi kan kryssreagere med bjørke- og burotpollen, så pollenallergikere bør være oppmerksomme.

Hva er forskjellen på knollselleri og stangselleri?

De er samme art, men dyrkes for ulike deler av planten. Knollselleri dyrkes for knollen, som er roten og den nederste delen av stenglen, mens stangselleri dyrkes for de saftige bladstilkene. Knollselleri har en mer nøtteaktig smak og egner seg best til å bake, koke og mose.

Fakta om knollselleri

FeltVerdi
Norsk navnKnollselleri
Latinsk navnApium graveolens var. rapaceum
FamilieSkjermplantefamilien (Apiaceae)
PlantetypeKnollgrønnsak der roten og den nederste delen av stenglen danner en knoll
HerdighetTåler ikke frost
LysGodt solrikt sted
JordDyp, kompostrik jord med jevn fuktighet
Såing/plantingForkultiveres innendørs senest 1. mars; plantes ut fra midten av mai til begynnelsen av juni
HøstingNovember, før hard frost
SesongHøst og vinter
Kalorier per 100 g22 kcal (rå)
SmakKrydret og litt nøtteaktig; mild og søtlig når den bakes
Kulinarisk brukSuppegrønnsaker, waldorfsalat, selleripuré, selleribiffer, céleri rémoulade og pommes frites
OppbevaringKjølig; vinterlager i kasser med sand på et frostfritt sted
AllergenJa, selleri skal merkes som allergen i EU og EØS

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Close
Close
Populære søgninger: