Knutekål er en av de grønnsakene jeg alltid blir glad for å se i grønnsaksdisken om sommeren. Den ligner en rund knoll med blader som stritter ut til sidene, men det du spiser, er ikke en rot. Det er plantens oppsvulmede stengel, som vokser oppå jorden.
På dansk kalles den også glaskål, knudekål og glaskålrabi. Botanisk er knutekål en kulturform av Brassica oleracea (gongylodes-gruppen) i korsblomstfamilien – samme art som hvitkål, blomkål og brokkoli. Kjøttet er sprøtt, saftig og mildt, og det gjør knutekål til en av de mest allsidige kåltypene på kjøkkenet.
Her får du historien bak navnet, forskjellen på knutekål og kålrot (som også kalles kålrabi), næringsinnholdet og mine beste tips – fra råkost til sprø knutekålfrites i airfryeren.
Estimert lesetid: 6 minutter
Historie og opprinnelse
En kulturform av kål
Knutekål finnes ikke som villplante. Den er avlet fram av den samme arten som også har gitt oss rosenkål, rødkål og grønnkål. I botaniske tekster står den også som Brassica oleracea var. gongylodes – det er den samme planten.
Det spesielle med akkurat denne kålformen er at stengelen rett over jorden svulmer opp til en rund knoll – og det er den vi spiser. Bladene sitter på lange stilker direkte på knollen, og det gir knutekål det karakteristiske utseendet.

Fra 1500-tallet til Norden
I Europa kan knutekål følges i skriftlige kilder tilbake til midten av 1500-tallet. I Sverige har den vært dyrket siden 1700-tallet, og på dansk er ordet knudekål kjent fra 1786. Navnet sier egentlig alt: en kål med en knute på stengelen.
Hvor kommer navnene fra?
På norsk heter den knutekål, mens svensker og tyskere kaller den kålrabbi og Kohlrabi. Det danske navnet glaskål skyldes det hvite, litt gjennomskinnelige kjøttet. Skjærer du en frisk knoll i tynne skiver, ser du godt hvor navnet kommer fra.
Navnene har for øvrig skapt forvirring i lang tid. På norsk er kålrabi et annet navn på kålrot, mens svensk kålrabbi og tysk Kohlrabi betyr knutekål. De to grønnsakene er blitt blandet sammen helt tilbake på 1800-tallet. Kålrot er en rotfrukt, mens knutekål er stengelen over jorden.
Smak og aroma
Mild kål med en søt tone
Rå knutekål smaker mildt og friskt med en lett søtme og en diskret kåltone. Selv synes jeg den minner om den innerste, søte delen av en brokkolistilk, bare mer saftig. Den er mildere enn hvitkål og derfor et godt sted å begynne hvis du ellers ikke er så glad i kål.
Kåltonen kommer fra de svovelholdige plantestoffene som er typiske for korsblomstfamilien. I knutekål er de så diskrete at de sjelden tar over i en rett.
Sprø rå, mør og søt tilberedt
Rå er knutekål sprø og saftig, nesten som et eple når du biter i den. Når den varmes opp, blir den mør, og søtmen trer tydeligere fram. I airfryeren får kantene dessuten en lett karamellisert, nøtteaktig smak.
Lysegrønn eller lilla?
Du kan kjøpe knutekål i både lysegrønne og lilla sorter. Fargen sitter i skallet, og inni er kjøttet lyst i begge, så når knutekålen er skrellet, kan du ikke se forskjell. Jeg bruker dem om hverandre.
Kulinarisk bruk
I det norske kjøkkenet
I det norske kjøkkenet brukes knutekål ofte rå i salat og råkost. Jeg skjærer den i fine strimler og vender den i en dressing av rømme eller crème fraîche – enkelt og friskt. Men knutekål kan også brukes i suppe, bakes som gratin eller kokes og moses, og den passer fint i gryteretter.
Internasjonalt
I Tyskland og Østerrike er Rahmkohlrabi en klassiker: knutekål i lys fløtesaus, servert som tilbehør. I Vietnam lager man su hào xào – knutekål i tynne strimler som stekes raskt i wok, slik at den beholder bittet.
Klassiske retter med knutekål – her hjemme og ute i verden:
- Råkost: revet eller strimlet knutekål med rømme eller crème fraîche.
- Suppe: kokt knutekål, gjerne blendet til en kremet suppe.
- Gratin: skiver av knutekål bakt med fløte og ost.
- Puré: kokt og moset knutekål som tilbehør.
- Rahmkohlrabi: knutekål i lys fløtesaus.
- Su hào xào: vietnamesisk wokrett med knutekål.
- Knutekålfrites og bakte skiver: sprø staver og skiver fra airfryeren.
I airfryeren
Det er her knutekål virkelig overrasket meg. Skrell knollen, skjær den i like store staver eller skiver, og vend dem i litt olje, salt og krydder. Legg dem i ett lag, og rist kurven underveis – da får du gylne kanter og en myk, søtlig kjerne. Røkt paprika, hvitløk eller revet parmesan passer godt til den milde smaken.
Helsemessige fordeler
Få kalorier og mye vann
Knutekål er en lett grønnsak: 100 g rå knutekål inneholder 93 g vann og gir bare 23 kcal. Derfor er den så saftig og frisk å bite i.
Rik på vitamin C
Mest bemerkelsesverdig er innholdet av vitamin C: 65 mg per 100 g. Vitamin C tåler varme dårlig, så vil du ha med mest mulig, er rå knutekål i råkost et godt valg.
Knutekål er selvfølgelig ingen mirakelkur, men den er en enkel måte å få i seg mer grønt, fiber og vitamin C på – og dessuten smaker den godt.
Næringsinnhold per 100 g rå knutekål:
- Energi: 98 kJ (23 kcal)
- Vann: 93 g
- Protein: 1,7 g
- Fett: 0,1 g
- Karbohydrat: 3 g, hvorav sukkerarter 2,9 g
- Kostfiber: 2 g
- Vitamin C: 65 mg
- Folat: 50 µg
- Vitamin B6: 0,15 mg
Dyrking
Jord og plass
Knutekål er en takknemlig kål å dyrke, fordi den vokser raskt og ikke tar mye plass. Plantene blir opptil 30 cm høye, og knollene blir ca. 5-10 cm i diameter.
Vekstbetingelser for knutekål:
- Jord: leirholdig, dyp, mullrik og næringsrik.
- Kalk: litt dolomittkalk i plantehullet, som til annen kål.
- Avstand: ca. 20 cm mellom plantene og 50 cm mellom radene.
- Såtid: senest 1. juni.
- Vekstskifte: kål høyst hvert 5.-6. år på samme sted.
- Vanning: jevn fuktighet, så knollene vokser jevnt og trutt.
Godteri dyrker du knutekål
Høst knutekålen mens knollen er ung – da er kjøttet sprøtt og saftig hele veien gjennom. Godteri gjør du det, trinn for trinn:
Total tid: 2-3 måneder
- Forbered jorden
Velg et bed med leirholdig, dyp, mullrik og næringsrik jord, der det ikke har stått kål de siste 5-6 årene. Gi litt dolomittkalk i plantehullet.
- Forspir eller så
Som med annen kål kan du forspire frøene omkring 1. mars eller i drivhuset omkring 1. april. Knutekål sås senest 1. juni.
- Gi plantene plass
Plant ut eller tynn ut, så det er ca. 20 cm mellom plantene og 50 cm mellom radene.
- Vann og luk
Hold jorden jevnt fuktig og bedet fritt for ugress, så knollene vokser jevnt og trutt.
- Høst unge knoller
Høst knutekålen før knollen blir mer enn ca. 8 cm i diameter. Skjær den av ved jorden, rett under knollen.

Oppbevaring
I kjøleskapet
Knutekål holder seg best i kjøleskapet. Skjær av bladene før du legger knollen i grønnsakskuffen – ellers trekker bladene fuktighet ut av knollen, og den blir raskere myk.
Mine oppbevaringstips:
- Hel knoll: uten blader i grønnsakskuffen.
- Skrellet eller oppskåret: pakk den tett inn, og bruk den raskt.
- Frysing: skjær i terninger, og blanchér dem kort først – frossen knutekål er best i supper og gryteretter.
Bruk bladene
Bladene er for øvrig spiselige. Jeg bruker de unge bladene som spinat – hakket i en gryterett eller vendt i pannen med litt hvitløk. Bruk dem raskt, for de holder seg ikke like lenge som knollen.
Godteri velger du en god knutekål
Velg en fast, tung knoll med glatt skall uten sprekker og med friske blader. De mindre knollene er som regel de møreste, mens svært store knoller kan være treaktige.
Prøv denne oppskriften
Knutekål består for det meste av vann, så staver av knutekål blir ikke helt så sprø som poteter når de bakes helt uten belegg. Løsningen er et krydret skall, akkurat som i oppskriften vår på Innbakte pommes frites i airfryer – sprø, krydret skall uten frityrgryte. Jeg skjærer knutekålen i staver i stedet for poteter og gir dem samme skall – da blir de sprø utenpå og saftige inni. Husk å skrelle knutekålen grundig først.
Ofte stilte spørsmål
Det danske navnet skyldes det hvite, litt gjennomskinnelige kjøttet, som har en nesten glassaktig snittflate. På dansk kalles grønnsaken også knudekål og glaskålrabi, mens den på norsk heter knutekål.
Nei. Knutekål er den oppsvulmede stengelen av en kulturform av Brassica oleracea, og den vokser oppå jorden. Kålrabi er på norsk et annet navn på kålrot, som er en helt annen grønnsak, en rotfrukt. De to er blitt forvekslet helt tilbake på 1800-tallet.
Ja. Skallet er seigt og trevlet, særlig nederst på knollen, så skrell den grundig med en kniv eller en skreller. Kjøttet inni er sprøtt og mildt.
Ja, rå knutekål er sprø og saftig og perfekt i råkost og salater. Prøv den revet eller i tynne skiver med en dressing av rømme eller crème fraîche.
Skrell knutekålen, skjær den i like tykke staver eller skiver, og vend dem i litt olje, salt og krydder. Stek dem i ett lag i kurven, og rist kurven underveis til kantene er gylne og kjøttet er mørt.
Fakta om knutekål
| Felt | Verdi |
|---|---|
| Norsk navn | Knutekål |
| Andre navn | Glaskål, knudekål og glaskålrabi (dansk) |
| Latinsk navn | Brassica oleracea, gongylodes-gruppen (B. oleracea var. gongylodes) |
| Familie | Korsblomstfamilien (Brassicaceae) |
| Plantetype | Kålgrønnsak; man spiser den oppsvulmede stengelen |
| Sorter | Lysegrønne og lilla |
| Høyde | Opptil 30 cm |
| Jord | Leirholdig, dyp, mullrik og næringsrik |
| Såing/planting | Senest 1. juni; ca. 20 cm mellom plantene, 50 cm mellom radene |
| Høsting | Før knollen blir mer enn ca. 8 cm i diameter |
| Sesong i Norge | Sommer og høst |
| Kalorier per 100 g | 23 kcal (98 kJ), rå |
| Smak | Mild og lett søtlig med en diskret kåltone |
| Kulinarisk bruk | Råkost, suppe, gratin, puré, bakte skiver og knutekålfrites |
| Oppbevaring | I kjøleskapet med bladene skåret av |