Favabønner

Favabønner – også kjent som hestebønner, fava eller broad beans – er de store, flate, lysegrønne frøene fra planten Vicia faba. De er blant de eldste dyrkede belgfruktene i verden og har vært en grunnpilar i kosthold og kultur på tvers av Middelhavet, Midtøsten, Afrika og Asia i tusenvis av år. Ferske favabønner dukker kortvarig opp om våren og tidlig på sommeren og forsvinner raskt igjen, noe som gjør dem til en ettertraktet sesongvare.

Annonse: Siden viser annonser og inneholder reklamelenker (affiliate-lenker). Se våre annonsører her.

Bønnene har en kremet, nøtteaktig smak med en lett bitter tone og brukes både som ferske grønnsaker og tørkede bønner. Som medlem av erteblomstfamilien (Fabaceae) er planten hardfør og trives i kjølig vær, og den er en viktig nitrogenfikserende vekst i bærekraftige dyrkingssystemer. I dette oppslaget i vårt Matleksikon dykker vi ned i favabønnens historie, smak, næring, tilberedning og dyrking i Norge.

Forventet læsetid: 8 minutter

Historie og opprinnelse

Fava- eller hestebønner hører til blant de tidligst domestiserte vekstene i verden. Botanisk er favabønnen frøet fra den ettårige urten Vicia faba, som danner kraftige, oppreiste stengler og lange, kjøttfulde belger med 3-8 store, flate frø.

Tidlig historie

Favabønner har blitt dyrket i Midtøsten og Middelhavsområdet i minst 5000 år og omtales i kinesiske, egyptiske og greske kilder. Arkeologiske funn viser at de egyptiske prestene anså bønnene som urene, og både egyptere og romere forbandt dem med sjelenes verden; favabønner ble derfor ofte spist ved dødsritualer. I antikkens Hellas ble de til og med brukt som stemmesedler. Det norske navnet «hestebønne» viser til den større underarten Vicia faba var. equina, som tradisjonelt ble dyrket til fôr.

Fra middelalderen til moderne kjøkken

Som en viktig proteinkilde hadde favabønner sentral betydning i det antikke middelhavskjøkkenet. De ble dyrket i klosterhager og kjøkkenhager i middelalderens Europa og var en av de få tilgjengelige proteinkildene i de kjøttfrie fastetidene. I det antikke Egypt ble tørkede bønner en mettende basisføde for arbeiderklassen og inngikk i gravritualer, mens de i Hellas symboliserte sjelen. I det moderne Italia bakes det kaker som kalles Fave dei Morti (de dødes bønner) til allehelgensaften, og i Egypt er ful medames – en grøt av kokte, tørkede favabønner med sitron, hvitløk og krydder – fortsatt en nasjonalrett. I Norge var hestebønnen tidligere et vanlig fôr til hester og griser, men i takt med interessen for belgfrukter og hjemmedyrket protein vender den nå tilbake til kjøkkenhagene.

Smak og aroma

Smaken av favabønner beskrives ofte som en blanding mellom grønne erter, nøtter og artisjokk. De har en lett bitterhet og en kremet, nesten smøraktig konsistens når de er kokt. Ferske, unge bønner er søtere og mildere, mens større og modne bønner får en mer markant, jordete karakter. Bitterheten sitter særlig i det seige ytterskallet, og mange fjerner derfor skallet etter koking for en renere, mildere smak.

Favabønner kler syre og friskhet godt: et pift sitron, god olivenolje og nykvernet pepper løfter deres naturlige sødme. De passer særlig godt sammen med krydderurter som mynte og basilikum, samt aromatiske grønnsaker som hvitløk, løk og chili. Kombinert med andre vårgrønnsaker som asparges, erter og sopp gir de en harmonisk rett, og de kler salte kjøttprodukter som pancetta, serrano, chorizo og prosciutto.

Kulinarisk bruk

Favabønner er allsidige og brukes i alt fra lette vårsalater til kraftige gryteretter. Ferske bønner blancheres ofte og vendes i salater, pasta eller risotto, mens tørkede bønner kokes møre og brukes i dip, supper og tradisjonelle retter.

I det norske kjøkkenet

I Norge har hestebønnen fått fornyet interesse blant hagedyrkere og kokker som utnytter den korte vårsesongen. Ferske favabønner blancheres og vendes i salater med nye poteter, reddiker og ferske krydderurter, eller de moses til en grønn dip med sitron og olivenolje. Som proteinkilde inngår de i vegetariske retter, og hjemmedyrkede bønnespirer av fava tilfører sprøhet og næring til salater og smørbrød.

Internasjonalt

Internasjonalt er favabønnen sentral i middelhavs- og midtøstlig mat. I Italia serveres de ferske bønnene tradisjonelt med saltet fåreost, som pecorino, i Egypt er ful medames en elsket frokostrett, og i Hellas lages koukofava av tørkede bønner med sitron og persille. I Nord-Afrika og Midtøsten inngår favabønner dessuten i falafel og fermenterte krydderblandinger.

Tilberedning

Favabønner krever litt mer forarbeiding enn mange andre bønner. Rens først belgene: knekk endene av og fjern den sølvgrå strengen, før belgene åpnes og bønnene tas ut. Unge, spede bønner kan spises hele, men større frø har et seigt, lyst skall som bør fjernes etter koking eller kort blanchering – frysing gjør også at skallet løsner lettere.

• Bland kokte favabønner med sitron, tahin og hvitløk til en kremet dip eller hummus.
• Lag en vårrisotto med favabønner, asparges og parmesan.
• Stek ferske bønner i olivenolje med hvitløk, chili og pancetta og vend dem i pasta.
• Kok tørkede bønner møre og bruk dem i nordafrikansk ful medames eller gresk koukofava.

Næringsinnhold og helse

Favabønner er blant de mest næringsrike belgfruktene og en solid kilde til planteprotein, kostfiber og en rekke mineraler.

Protein, fiber og mineraler

Kokte favabønner er en mettende, proteinrik belgfrukt med lavt fettinnhold. De langsomt frigjørende karbohydratene bidrar til å stabilisere blodsukkeret, og bønnene bidrar med B-vitaminer som tiamin, riboflavin og niacin. Veiledende innhold per 100 g kokte bønner:

• Protein: ca. 7,6 g per 100 g
• Kostfiber: ca. 5,4 g per 100 g
• Kalorier: ca. 110 kcal per 100 g
• Mineraler: folat, mangan, jern, magnesium og kalium

Det høye protein- og fiberinnholdet gjør favabønner til et godt supplement i et plantebasert kosthold. Bønnene inneholder dessuten L-dopa, en forløper for signalstoffet dopamin, samt antioksidante fytonæringsstoffer. Antinæringsstoffer som tanniner og lektiner reduseres ved riktig bløtlegging og koking, slik at bønnene blir lettere å fordøye.

Favisme og G6PD-mangel

Personer med den arvelige enzymdefekten G6PD-mangel (glukose-6-fosfat-dehydrogenase) kan utvikle favisme – en form for hemolytisk anemi – ved å spise favabønner eller bli utsatt for plantens pollen. Disse personene bør unngå favabønner. Avsnittet er ikke medisinsk rådgivning; er du i tvil, bør du snakke med legen din.

Bløtlegging og koking

Tørkede favabønner må bløtlegges og kokes før de kan spises, mens ferske bønner bare blancheres kort. Nedenfor er en enkel fremgangsmåte for tørkede bønner.

I en trykkoker reduseres koketiden til cirka 20-30 minutter etter bløtlegging. Til en sprø, proteinrik snack kan utbløtte bønner marineres i olje og krydder og bakes ved 200 °C i cirka 20-25 minutter – også i airfryeren.

Dyrking i Norge

Favabønner trives best i kjølig, fuktig klima og tåler frost ned til rundt −10 °C. Så dem tidlig, før sommervarmen setter inn, og gi dem jevn fuktighet – så får du en robust, nitrogenfikserende vekst.

Favabønner er en takknemmelig vekst i den norske kjøkkenhagen, fordi de tåler kulde og kan sås svært tidlig. De foretrekker kjølig, fuktig vær og klarer seg dårlig i varme og tørke.

Vekstbetingelser

Plantene trives best ved temperaturer mellom 15 og 18 °C og tåler frost ned til −10 °C. Jorden bør være middels leir- eller sandjord med god drenering og en pH mellom 6,5 og 8 for optimal nitrogenbinding. Favabønner har et dypt rotnett med kraftig pælerot og drar nytte av luftig jord uten jordpakking. Siden planten selv fikserer nitrogen, trenger den sjelden ekstra nitrogengjødsel.

Godteri dyrker du favabønner

Oppbevaring

Hvordan favabønner best oppbevares, avhenger av om de er ferske, tørkede eller kokte.

Ferske bønner

Nyhøstede, ferske favabønner smaker best med en gang. Skal de oppbevares, legges de i en papir- eller åpen plastpose i kjøleskapet, hvor de holder seg i 3-4 dager. Overmodne belger blir seige, så høst og bruk dem jevnlig.

Frysing og tørkede bønner

• Ferske bønner: blancher, skinn og frys i 6-12 måneder.
• Kokte bønner: oppbevar kjølig i 3-5 dager eller frys ned.
• Tørkede bønner: oppbevar tørt, mørkt og lufttett – de holder seg i flere år.

Prøv denne oppskriften

Favabønner og godt brød er en klassisk middelhavskombinasjon – tenk på den italienske fave e pecorino, hvor moste bønner, ost og olivenolje nytes på sprøtt landbrød. Bak et rustikt følgebrød til dine favabønner med vår oppskrift på Pane pugliese i airfryer – sprødt italiensk landbrød med syrlig krumme. Den syrlige krummen og den sprø skorpen er perfekte til å samle opp den kremete bønnemosen.

Utstyr og produkter

Favabønner glir naturlig inn i italienske pasta- og risottoretter, hvor de vendes med olivenolje, hvitløk og ferske krydderurter. Vil du fremheve det italienske preget, kan du krydre med Pasta & Pizza Krydderi 60g, som samler favabønner, pasta og parmesan i en enkel vårrett.

Ofte stilte spørsmål

Fakta om favabønner

Felt	Verdi
Norsk navn	Favabønner / hestebønner
Latinsk navn	Vicia faba
Familie	Erteblomstfamilien (Fabaceae)
Plantetype	Ettårig, oppreist urt
Høyde	30-200 cm
Hardførhet	Tåler frost ned til ca. −10 °C
Lys	Full sol
Jord	Middels leir- eller sandjord; pH 6,5-8
Så/plant	Mars-april direkte på friland
Blomstring	Mai-juni
Høsting	Juni-august (ferske); september-oktober (tørkede)
Kalorier per 100 g	ca. 110 kcal (kokte)
Protein per 100 g	ca. 7,6 g (kokte)
Kostfiber per 100 g	ca. 5,4 g (kokte)
Smak	Kremet, nøtteaktig med lett bitter tone
Kulinarisk bruk	Salater, pasta, risotto, dip, ful medames, falafel
Bløtleggingstid	8-12 timer
Koketid	45-60 minutter
Oppbevaring	Ferske 3-4 dager på kjøl; tørkede lufttett; kokte fryses

Tilbage til madleksikon