Persillerot

Persillerot er en av de rotfruktene jeg alltid har liggende i grønnsaksskuffen fra september og vinteren igjennom. Den ligner en blek gulrot, men smaken er noe helt annet: nøtteaktig, søtlig og med en tydelig persilleduft som avslører nøyaktig hvilken familie den kommer fra. Botanisk heter den Petroselinum crispum var. tuberosum, og den er ganske enkelt en rotform av den vanlige persillen vi ellers klipper blader av.

Annonse: Siden viser annonser og inneholder reklamelenker (affiliate-lenker). Se våre annonsører her.

I mange norske kjøkken lever persilleroten en stille tilværelse som suppegrønnsak — en anonym kvist i suppebunten sammen med purre, gulrot og selleri. Det synes jeg er synd. Roten kan langt mer enn å gi smak til en buljong, og særlig i airfryeren viser den en sødme og en sprøhet som koking aldri får frem.

Her får du hele historien om persilleroten: hvor den kommer fra, hvordan den smaker, hva den kan brukes til på kjøkkenet, hvordan du dyrker den i din egen hage, og hvordan du oppbevarer den, så den holder seg gjennom vinteren.

Forventet lesetid: 7 minutter

Historie og opprinnelse

En rot av persillen

Persilleroten er ikke en selvstendig art, men en variant av vanlig persille, hvor foredlingen har gått etter roten i stedet for bladene. Derfor navnet Petroselinum crispum var. tuberosum. Den hører til skjermplantefamilien, Apiaceae, og har dermed gulrot, pastinakk, selleri, dill og kjørvel som nære slektninger — et slektskap du tydelig kan smake deg frem til.

Dyrkingen hører hjemme i Nord-Europa, hvor persilleroten gjennom generasjoner har vært akkurat det den nordiske kjøkkenhagen trengte: en robust rot som kunne bli stående i jorden eller i kulen langt ut på vinteren, og gi smak til supper og gryteretter når det ellers ikke var mye grønt igjen.

Sorter med aner tilbake til 1727

Persilleroten er ingen nymotens grønnsak. Det finnes dokumenterte sorter helt tilbake fra 1727 og 1873, og det sier noe om hvor solid roten har vært forankret i de nordeuropeiske kjøkkenhagene gjennom århundrer.

Hamburg parsley og Wurzelpetersilie

Internasjonalt kjenner man persilleroten under navn som peker direkte på dens doble natur. På engelsk heter den Hamburg parsley, på tysk Wurzelpetersilie — bokstavelig talt rotpersille. Begge navn minner om at det er persille vi har med å gjøre, bare sett fra jordoverflaten og nedover.

Smak og aroma

Nøtt, sødme og persille

Smaken ligger et sted mellom pastinakk og selleri, men med et helt tydelig persillepreg på toppen. Den er nøtteaktig og søtlig, og sødmen trer tydeligere frem når roten har stått i jorden gjennom de første kalde nettene om høsten.

Rå mot tilberedt

Rå og finrevet er persilleroten frisk og nesten pepperaktig i kanten, med en sprøhet som kler en vintersalat. Varmen endrer den markant: koking gjør den myk og mild, mens steking og airfryer konsentrerer sukkerstoffene og gir karamelliserte kanter og en dypere, ristet nøttesmak.

Toppen teller også

Glem ikke bladene. Toppen på persilleroten kan brukes akkurat som bladpersille — hakket over den ferdige retten, rørt inn i en pesto eller kokt med i suppen sammen med roten. Det er en av de få grønnsakene hvor du reelt får to råvarer for pengene.

Kulinarisk bruk

Persilleroten er en av de mest anvendelige rotfruktene i vinterhalvåret, nettopp fordi den både kan bære smak og selv gi smak.

I det norske kjøkkenet

Her hjemme er persilleroten først og fremst kjent som suppegrønnsak. Den er fast inventar i suppebunten sammen med purre, gulrot og selleri, hvor den gir den klassiske norske suppen sin runde, urteaktige bunn. Men den fortjener også å stå alene på tallerkenen.

• Suppegrønnsak: fast del av suppebunten i klassisk norsk suppe.
• Mos og puré: kokt og most, gjerne halvt om halvt med potet.
• Stekt eller ovnsbakt: i båter eller tykke skiver som tilbehør til det meste kjøtt.
• Rå i salat: finrevet eller skåret i papirtynne skiver.
• Toppen: hakket og brukt som bladpersille.

Internasjonalt

I Tyskland er persilleroten en bærende del av Suppengrün, den ferdigbundne buketten av suppegrønnsaker som havner i gryten når det kokes kraft. I Polen er pietruszka korzeniowa uunnværlig i rosół, den klare hønsesuppen, og roten går igjen i mange øst- og sentraleuropeiske supper. Skåret i små terninger forsvinner den diskret inn i gryteretter, lasagne og chiliretter, hvor den gir fylde uten å melde seg som en selvstendig grønnsak.

I airfryeren

Airfryeren er etter min mening persillerotens beste venn. Den tørre, sirkulerende varmen trekker fuktighet ut av overflaten og konsentrerer sødmen, og fordi roten er slankere enn en pastinakk, blir den raskt ferdig. Skjær den i båter på tykkelse med en finger, vend dem i olje, salt og litt timian, og la dem få skikkelig farge. Skallet kan gjerne bli på, hvis roten er skrubbet godt.

Helsemessige fordeler

Et lett vintervalg

Persilleroten er en mettende grønnsak, uten å være tung. Den gir 55 kcal per 100 g, tilsvarende 232 kJ, og fettinnholdet er svært lavt. Det er særlig kostfibrene som er verdt å legge merke til.

• Energi: 55 kcal (232 kJ) per 100 g.
• Kostfiber: 4,3 g per 100 g.
• Protein: 2,3 g per 100 g.
• Karbohydrat: 8 g per 100 g.
• Fett: 0,6 g per 100 g.

Fiber og metthet

4,3 g kostfiber per 100 g er pent for en rotfrukt, og fiberne er en stor del av forklaringen på at en porsjon ovnsbakt persillerot metter bedre enn kalorimengden skulle tilsi. Samtidig gjør de 8 g karbohydrat per 100 g roten til et opplagt alternativ til poteten i en mos.

Vær oppmerksom ved selleriallergi

Persilleroten hører til skjermplantefamilien, og det er verdt å vite hvis du har selleriallergi. Det er mulighet for kryssreaksjon mellom planter i samme familie, så ta forbehold hvis du serverer for gjester med kjent allergi mot selleri.

Dyrking

Persillerot er takknemlig å dyrke, men den krever tålmodighet i starten. Frøene er notorisk trege til å spire, og det er den vanligste grunnen til at folk gir opp etter første forsøk.

Såing og spiring

Den sås direkte på friland fra midt april og frem til rundt 1. juni, når jordtemperaturen er minst 8-10 °C. Deretter må du væpne deg med tålmodighet: spiretiden er opptil 28 dager. Har du forspirt frøene eller lagt dem i bløt over natten, kan du regne med rundt 14 dager i stedet.

Jord og vekstforhold

Roten trives best i sandmold fremfor leirjord, selv om leirmold godt kan la seg gjøre. En løs, dypt bearbeidet og steinfri jord gir de peneste, rette røttene, og pH bør ligge rundt 6,5-7,5.

• Såing: direkte på friland, midt april til ca. 1. juni.
• Jordtemperatur: minst 8-10 °C ved såing.
• Spiretid: opptil 28 dager; ca. 14 dager ved forspirte eller utbløtte frø.
• Jord: sandmold foretrekkes fremfor leirjord; leirmold er mulig.
• pH: ca. 6,5-7,5.
• Hardførhet: tåler ikke frost — dekk bedet, eller ta opp røttene.

Høsting og overvintring

Persilleroten er høsteklar fra september og kan tas opp utover høsten og vinteren. Den tåler ikke frost, så enten dekker du bedet, eller så tar du opp røttene før frosten setter inn. Med et tykt lag blader over bedet kan den godt overvintre i jorden, og det er den enkleste måten å ha ferske røtter tilgjengelig langt utover vinteren.

Oppbevaring

Som gulrøtter

Persillerot oppbevares i bunn og grunn som gulrøtter. Det viktigste er at den står frostfritt og kjølig, og at den ikke får lov til å tørke ut. Sesongen løper fra september til mars, og det er nettopp lagringen som gjør den lange sesongen mulig.

Kule og sandkasser

Den klassiske metoden er kulen eller kasser med lett fuktig sand. Røttene legges lagvis, så de ikke berører hverandre, og sanden holder på akkurat den fuktigheten roten trenger, uten at den råtner. Det er fortsatt den beste måten å holde en større høst fersk gjennom vinteren.

• Frostfritt: persilleroten tåler ikke frost, verken i bedet eller på lager.
• Kule eller sandkasse: legg røttene lagvis i lett fuktig sand.
• Fjern toppen: vri av bladene før lagring, så de ikke trekker fuktighet ut av roten.
• I kjøleskapet: pakk roten inn, så den ikke tørker ut.
• Sesong: september til mars, hvor roten er lagervare gjennom hele vinteren.

Prøv denne oppskriften

Persillerotens sødme kommer aller best frem når den får tørr varme og litt fettstoff — akkurat det en airfryer er bygget for. Skjær roten i vifter sammen med gulrot og pastinakk, så får du en tallerken vintergrønnsaker med sprø kanter og mykt indre. Prøv oppskriften vår på Hasselback rotfrukter i airfryer – sprø vifter med smør, hvitløk og ferske urter, hvor persilleroten fungerer like godt som de øvrige rotfruktene i fatet.

Utstyr og produkter

Rotfrukter trenger salt for å smake av noe. Saltet trekker frem sødmen og gjør forskjellen mellom kjedelig og uimotståelig, og jeg krydrer alltid persillerotbåtene mine før de havner i kurven. Et grovkornet krydderisalt klarer det i ett grep: Kartoffelsalt Vestjyske Delikatesser er laget til nettopp den typen rotfrukter og fungerer like godt på persillerot som på poteter.

Ofte stilte spørsmål

Fakta om persillerot

Felt	Verdi
Norsk navn	Persillerot
Latinsk navn	Petroselinum crispum var. tuberosum
Familie	Apiaceae (skjermplantefamilien)
Plantetype	Rotfrukt, rotform av vanlig persille
Hardførhet	Tåler ikke frost; kan overvintre i jorden under et tykt lag blader
Jord	Sandjord fremfor leirjord, pH ca. 6,5-7,5
Så/plant	Direkte såing på friland, midt april til ca. 1. juni
Høsting	September og utover høsten og vinteren
Sesong i Norge	September til mars
Kalorier per 100 g	55 kcal (232 kJ)
Smak	Nøtteaktig og søtlig med tydelig persillearoma
Kulinarisk bruk	Suppegrønnsak, mos og puré, ovnsbakt eller stekt, rå i salat
Oppbevaring	Frostfritt i kule eller i kasser med lett fuktig sand

Tilbage til madleksikon