Spinat er en av grønnsakene jeg alltid har på lager – frossen hele året og fersk når våren melder seg. Den fullvoksne spinaten, Spinacia oleracea, har større og kraftigere blader enn babyspinat, og den er skapt for å tilberedes: stuet i fløte, foldet inn i en pai eller vendt ned i en pastarett i siste øyeblikk.
Det som overrasker de fleste første gang, er hvor mye spinat krymper. En stor haug med friske blader blir til en liten håndfull i stekepannen, fordi bladene for det meste består av vann. Derfor kjøper jeg alltid mer enn jeg tror jeg trenger – eller jeg tar frossen spinat, som allerede har falt sammen.
I dette oppslaget kan du lese om spinatens vei fra Persia til nordiske kjøkkenhager, hvordan den smaker, hva den inneholder, og hvordan du dyrker og oppbevarer den. Oppslaget handler om den fullvoksne spinaten – babyspinat, de små, spede bladene til salat, er en annen sak.
Estimert lesetid: 7 minutter
Historie og opprinnelse
Fra Persia til Europa
To ville spinatarter vokser i Sørvest-Asia, og den dyrkede spinaten stammer fra Persia. Det var araberne som tok spinaten med seg til Spania, og derfra spredte den seg på 1500-tallet til blant annet England og Frankrike.
Botanisk hører spinat til amarantfamilien (Amaranthaceae), der den er i slekt med blant annet rødbete og quinoa. Tidligere ble den henført til meldefamilien, og det er den plasseringen du møter i mange eldre hagebøker.

Spinat i Norden
I Danmark fikk spinaten først større utbredelse på 1900-tallet. I dag dyrkes den over store deler av den tempererte sonen, og i Norden er den først og fremst en vårgrønnsak som er best fra mars til mai.
Jeg synes det er morsomt at en grønnsak med så lang reise bak seg er blitt så hjemlig. Stuet spinat med egg eller fisk føles i dag like norsk som nypoteter med persille.
Smak og aroma
Mild med en mineralsk undertone
Fersk spinat smaker mildt, grønt og litt jordaktig, med en svak, mineralsk undertone. De fullvoksne bladene har mer smak og mer å bite i enn babyspinat, og når spinaten er helt fersk, gir stilkene en lett sprøhet.
Mange kjenner den litt rue, nesten pelsete følelsen på tennene etter et måltid med spinat. Den skyldes oksalsyren i bladene og er helt ufarlig.
Gode smakspartnere
Når spinaten blir varm, blir smaken mykere og rundere. Den elsker fett og syre: smør, fløte, olivenolje, feta og parmesan på den ene siden og sitron på den andre. Hvitløk og revet muskatnøtt er klassikere – for meg hører muskatnøtten uløselig sammen med stuet spinat.
Spinat passer også godt sammen med egg, laks, kylling og poteter, og den tåler kraftige krydder som spisskummen, garam masala og chili. Derfor passer den like godt i en indisk karri som i en norsk pai.
Kulinarisk bruk
Spinat er en av de mest allsidige bladgrønnsakene, fordi den både kan spille hovedrollen og gi et grønt løft i bakgrunnen. Fersk spinat bruker jeg når bladene skal synes og smakes, og frossen spinat når den skal i fyll, paier og stuede retter.
I det norske kjøkkenet
Stuet spinat er en norsk klassiker: Spinaten stues i fløte, krydres med salt, pepper og muskatnøtt og serveres til fisk, egg eller skinke. Gratinert spinat med ost er en annen gammel favoritt, og mange bruker også bare spinaten kokt, dampet eller purert som tilbehør.
Internasjonalt
Ute i verden møter du spinaten i alt fra greske filodeigpaier til indiske gryteretter. Står det à la florentine på menyen, betyr det som regel at retten serveres med spinat – egg florentine er det mest kjente eksemplet. Her er klassikerne med spinat, både her hjemme og ute i verden:
- Stuet spinat: spinat stuet i fløte med muskatnøtt.
- Gratinert spinat: spinat med ost, bakt til en gyllen overflate.
- Spanakopita: gresk filodeigpai med spinat og feta.
- Palak paneer: indisk rett med spinat og den ferske osten paneer.
- Egg florentine: posjerte egg på en bunn av spinat.
- Pasta med spinat: i lasagne, cannelloni eller en kremet pastasaus.
I airfryeren
I airfryeren bør du tenke på spinat som fyll heller enn løse blader. Lette, tørre blader kan bli blåst rundt av viften, så jeg bruker spinaten i paier, filodeigretter, eggemuffins og gratenger, der den ligger godt fast.
Det viktigste grepet gjelder frossen spinat: Tin den opp, og press ut så mye vann du kan før den kommer i fyllet. Ellers damper vannet ut under bakingen, og bunnen blir bløt i stedet for sprø. Fersk spinat lar jeg først falle sammen i en varm stekepanne og presser den på samme måte.
Helsemessige fordeler
Spinat er en lett grønnsak: 100 g rå spinat gir 26 kcal og inneholder 91,7 g vann. Til gjengjeld får du en god porsjon næringsstoffer på kjøpet – særlig vitamin K, folat, betakaroten og vitamin C.
Næringsinnhold per 100 g
Tallene gjelder rå spinat:
- Energi: 26 kcal
- Vann: 91,7 g
- Protein: 2,6 g
- Fett: 0,6 g
- Karbohydrat: 3,4 g
- Kostfiber: 1,9 g
- Vitamin K: 560 µg
- Folat: 220 µg
- Betakaroten: 4186 µg
- Vitamin A: 349 RE
- Vitamin C: 54 mg
Greit å vite
Spinat inneholder oksalsyre, som binder kalsium og kan redusere opptaket av det. Har du tendens til nyrestein, får du ofte råd om å begrense oksalatrike matvarer – og spinat er en av dem.
Spinat har også mye vitamin K. Det er relevant hvis du er i blodfortynnende behandling med vitamin K-antagonister som warfarin – snakk med legen din før du gjør store endringer i hvor mye spinat du spiser. Spinat er til gjengjeld ikke blant de merkepliktige EU-allergenene.
Dyrking
Spinat er en takknemlig plante i kjøkkenhagen, men den liker seg ikke i varme. Den er ett- eller toårig og trives best i de kjølige månedene. Om sommeren går den lett i frø – den skyter en blomsterstengel, og da er det slutt med de gode bladene.
Så spinat om høsten
Mitt beste råd er å så spinat om høsten. Til overvintring sår du i slutten av august på friland, og i milde høster kan det lykkes helt fram til midten av september. Høstsådd spinat kan overvintre på friland og gir deg en tidlig innhøsting om våren.
Har du drivhus, kan du så i såkasser i siste halvdel av august og dyrke spinaten videre i drivhuset. Bruk gjerne en blanding av halvt hagejord og halvt nesten omsatt kompost – da kan du høste fra slutten av februar, vanligvis fra mars.
Vekstforhold
- Plantetype: ett- eller toårig urt.
- Jord: halvt hagejord og halvt nesten omsatt kompost.
- Såtid: slutten av august – i milde høster fram til midten av september.
- Varme: tåler høye temperaturer dårlig.
- Innhøsting: best fra mars til mai.
Godteri sår du spinat til overvintring
Total tid: 6-7 måneder
- Forbered jorden
Gjør et bed klart på friland, eller bland halvt hagejord og halvt nesten omsatt kompost til spinat i drivhus.
- Så frøene
Så i slutten av august på friland – i milde høster fram til midten av september. Skal spinaten i drivhus, sår du i såkasser i siste halvdel av august.
- La plantene overvintre
Spinaten kan overvintre på friland. Hold bedet fritt for ugress, så de små plantene står godt når våren kommer.
- Innhøsting om våren
Høstsådd spinat gir en tidlig innhøsting – i drivhus fra slutten av februar, vanligvis fra mars. Spinaten er best fra mars til mai, så høst den før varmen får den til å gå i frø.

Oppbevaring
Fersk spinat er lett bedervelig, så den må holdes kald og brukes raskt. Frossen spinat er derimot en av de enkleste snarveiene på kjøkkenet.
Fersk spinat
Legg fersk spinat i kjøleskapet så snart du kommer hjem, og bruk den raskt. Den er best mens bladene fortsatt er sprø og blanke.
Frossen spinat
Frossen spinat oppbevares i fryseren, og den bruker jeg hele året. Den har allerede falt sammen, så den er enkel å dosere i paier, pastaretter og stuet spinat.
Gode råd om oppbevaring
- Skyll rett før bruk: våte blader blir raskere slappe.
- Sorter: fjern gule eller slimete blader med en gang.
- Overskudd fra hagen: blansjer spinaten, press ut vannet, og frys den i porsjoner.
- Opptining: press vannet ut av opptint spinat før den kommer i fyll eller deig.
Prøv denne oppskriften
Spanakopita er retten der spinaten virkelig får hovedrollen. Prøv oppskriften vår på Spanakopita i airfryer – sprø gresk spinatpai med feta – her blir fyllet med spinat og feta saftig, mens filodeigen blir gyllen og sprø i airfryerens varme luft. Bruker jeg frossen spinat, presser jeg den helt tørr i et rent kjøkkenhåndkle før jeg blander fyllet, så bunnen ikke blir bløt. Fersk spinat lar jeg bare falle sammen i stekepannen og presser på samme måte.
Ofte stilte spørsmål
Spinat er den fullvoksne planten med store, kraftige blader, og den blir som regel tilberedt – fersk eller frossen. Babyspinat er de små, spede bladene som typisk spises rå i salat.
Spinat består for det meste av vann – 91,7 g per 100 g rå spinat. Når bladene blir varme, siver vannet ut, og bladene faller sammen. Derfor trenger du en stor haug fersk spinat for å få en liten porsjon tilberedt.
Ja, frossen spinat er et godt valg i paier, pastaretter og stuet spinat. Tin den opp, og press vannet godt ut før den kommer i fyll eller deig, så bunnen ikke blir våt.
Rå spinat inneholder 26 kcal per 100 g. Til gjengjeld bidrar den blant annet med vitamin K, folat, betakaroten og vitamin C.
Spinat inneholder oksalsyre, og personer med tendens til nyrestein får ofte råd om å begrense oksalatrike matvarer. Spinat har også mye vitamin K, noe som er relevant ved blodfortynnende behandling med vitamin K-antagonister som warfarin. Snakk med legen din hvis du er i tvil.
Fakta om spinat
| Felt | Verdi |
|---|---|
| Norsk navn | Spinat |
| Latinsk navn | Spinacia oleracea |
| Familie | Amarantfamilien (Amaranthaceae) |
| Plantetype | Ett- eller toårig urt |
| Hardførhet | Høstsådd spinat kan overvintre på friland; tåler høye temperaturer dårlig |
| Jord | Halvt hagejord og halvt nesten omsatt kompost til høstsådd spinat |
| Så/plante | Slutten av august på friland til overvintring; i milde høster fram til midten av september |
| Blomstring/innhøsting | Best fra mars til mai; i drivhus fra slutten av februar; går lett i frø om sommeren |
| Kalorier per 100 g | 26 kcal (rå) |
| Smak | Mild, grønn og litt jordaktig med en mineralsk undertone |
| Kulinarisk bruk | Stuet spinat, gratinert spinat, paier, pastaretter, spanakopita og palak paneer |
| Oppbevaring | Fersk i kjøleskap og brukt raskt; frossen i fryseren |