Rabarbra er for meg den ultimate smaksopplevelsen på at våren endelig er på vei. Når de første røde og grønne stilkene dukker opp i kjøkkenhagen eller på markedet, vet jeg at det er tid til friske kompotter, søte terter og den helt spesielle syrlige smaken som bare Rheum rhabarbarum kan levere. Selv om vi behandler rabarbra som frukt på kjøkkenet, er den faktisk en grønnsak som tilhører syrefamilien.
Annonse: Siden viser annonser og inneholder reklamelenker (affiliate-lenker). Se våre annonsører her.
Rabarbra har en helt unik plass i det norske kjøkkenet. Den karakteristiske balansen mellom syre og sødme gjør den perfekt til alt fra klassisk rabarbrakompott til mer moderne retter. Planten er utrolig lett å dyrke og kan stå på samme sted i hagen i opptil 25 år med minimalt stell. La meg ta deg med på en reise gjennom rabarbraens fascinerende verden, fra dens opprinnelse i det gamle Kina til din egen kjøkkenhage.
Estimert lesetid: 11 minutter
Historie og opprinnelse
Rabarbraen har en lang og spennende historie som strekker seg over 5000 år tilbake i tid. Opprinnelig stammer planten fra Sentral-Asia og Kina, hvor den først og fremst ble dyrket for sine medisinske egenskaper snarere enn som matvare.
Fra medisin til matlaging
I det gamle Kina ble rabarbraroten brukt som et kraftig avføringsmiddel og til behandling av mageproblemer. Selve navnet rabarbra stammer fra det latinske “rha barbarum”, hvor “rha” refererer til elven Volga, langs hvis bredder planten ble dyrket, og “barbarum” betyr fremmed eller utenlandsk. På gresk hadde man to ord for planten: Rheon fra det persiske rewend, og rha etter elven.
Rabarbraen kommer til Europa
Rabarbra ble brakt til Danmark på 1600-tallet via to ruter: dels gjennom Sibir og dels langs Silkeveien. Men det var først på 1800-tallet at planten for alvor fant veien inn i det danske kjøkkenet som en spiselig ingrediens. Før den tid var det først og fremst roten som ble brukt til medisinske formål. Den dyrkede rabarbraen vi kjenner i dag, antas å stamme fra en krysning mellom vill rabarbra (Rheum rhaponticum) og kinesisk rabarbra (Rheum rhabarbarum).
Smak og aroma
Rabarbraens karakteristiske smak er resultatet av et fint samspill mellom ulike syrer i planten. Det er balansen mellom eplesyre og oksalsyre som avgjør den endelige smaksopplevelsen.
Syrenes betydning
Rabarbra inneholder både eplesyre og oksalsyre, og det optimale eplesyreinnholdet ligger mellom 18 og 22 prosent for å oppnå den beste smaken. For lite eplesyre i forhold til oksalsyre gir en skarp, ubehagelig smak. Ulike sorter varierer betydelig i syreinnhold, noe som gjør enkelte sorter bedre egnet til bestemte formål enn andre.
Farge og smak
Den vakre røde fargen i rabarbrastilkene skyldes antocyaniner, som er polyfenoler med antioksidantegenskaper. Interessant nok påvirker ikke disse fargepigmentene selve smaken. Sorter med dyprøde stilker er ofte mer populære, men grønne sorter kan være like velsmakende. Smaken er generelt syrlig med en lett sødme, og teksturen er fast, men saftig når den er rå, og myk og nesten smeltende etter tilberedning.
Kulinarisk bruk
Rabarbra er utrolig allsidig på kjøkkenet, selv om den oftest forbindes med søte retter. Den karakteristiske syrligheten gjør den til en perfekt motspiller til sødme og fett i mange ulike sammenhenger.
I det norske kjøkken
I Norge er rabarbra tett forbundet med vår og forsommer. Klassikere som rabarbrakompott med fløte eller vaniljeis står høyt på listen over nordmenns favoritter. Rabarbragrøt, rabarbrakake og rabarbraterte er andre tradisjonelle retter som nytes i de varme månedene. Syltetøy og saft laget av rabarbra er også populære måter å forlenge sesongen på og bevare sommerens smak til senere.
- Rabarbrakompott med krem eller vaniljeis
- Rabarbragrøt servert kald eller lun
- Rabarbraterte med sprø mørdeigsbunn
- Rabarbrasyltetøy og marmelade
- Hjemmelaget rabarbrasaft og sirup
Internasjonalt
I England er rhubarb crumble en klassiker, hvor rabarbraen kombineres med en sprø smuldredeig av mel, smør og sukker. I Amerika er strawberry-rhubarb pie en fast tradisjon, hvor jordbær og rabarbraens sødme og syre utfyller hverandre perfekt. I moderne nordisk kjøkken brukes rabarbra også i salater, til fisk og i innovative desserter. Rabarbraeddik og rabarbrapickles har blitt populære tilskudd til det moderne spiskammeret.
Tilberedningsmetoder
Rabarbra kan tilberedes på mange måter. Kokt rabarbrakompott er den klassiske metoden, hvor stilkene kokes med sukker til de er møre. Bakt rabarbra beholder mer av strukturen og får en lett karamellisert smak. Rå rabarbra kan brukes i tynne skiver i salater eller syltes i sukker til en rask pickle. Ved tilberedning bør du være oppmerksom på at rabarbra raskt kan falle fra hverandre, så hold øye med koketiden. Jeg foretrekker personlig å bake rabarbraen i ovnen eller airfryeren, siden det gir den fineste teksturen.
Helsemessige fordeler
Rabarbra er en overraskende næringsrik grønnsak med lavt kaloriinnhold og en rekke helsemessige fordeler. Med bare rundt 21 kalorier per 100 gram er den et godt valg for dem som holder øye med kaloriinntaket.
Vitaminer og mineraler
Næringsstoffene i rabarbra sitter heldigvis i stilkene, som er den delen vi spiser. Selv etter tilberedning bevares det meste av K-vitamin og kalsium. Den røde fargen kommer fra betakaroten og antocyaniner, som begge fungerer som antioksidanter i kroppen.
- A-vitamin: Viktig for syn og immunforsvar
- C-vitamin: Styrker immunforsvaret og kollagenproduksjonen
- K-vitamin: Essensielt for blodets levring og beinhelse
- Kalsium: Viktig for sterke bein og tenner
- Kalium: Regulerer væskebalanse og blodtrykk
- Mangan: Støtter bein og stoffskifte
- Magnesium: Viktig for muskelfunksjon og nervesystem
Fordøyelse og fiber
Rabarbra inneholder en god mengde kostfiber, som er gunstig for fordøyelsen. I tradisjonell kinesisk medisin har tørket rabarbrarot blitt brukt som et avførende middel som stimulerer galleproduksjon og tarmens peristaltikk. Selv om vi først og fremst spiser stilkene og ikke roten, bidrar fibrene fortsatt til en sunn tarmfunksjon.
Viktig informasjon om oksalsyre
Rabarbra inneholder oksalsyre, som i store mengder kan binde kalsium og potensielt påvirke opptaket av dette mineralet. Personer med tendens til nyrestein eller beinskjørhet bør derfor være oppmerksomme på sitt inntak. Det er likevel viktig å understreke at normalt inntak av rabarbra som del av et variert kosthold sjelden utgjør et problem for de fleste mennesker. Bladene inneholder langt høyere konsentrasjoner av oksalsyre og er giftige, så de skal aldri spises.
Dyrking
Rabarbra er en av de mest takknemlige plantene i kjøkkenhagen. Den krever minimalt stell og kan gi avling i mange år når den først er etablert. Med de riktige forholdene kan en rabarbraplante stå på samme sted i opptil 25 år.
Vekstbetingelser
Rabarbra trives best i full sol til lett skygge og foretrekker dyp, næringsrik og veldrenert jord. Planten har et kraftig rotnett, så jorden bør graves minst 30-40 cm dyp før planting. Tilsett rikelig med kompost eller godt omsatt husdyrgjødsel for å gi de beste vekstbetingelsene. Rabarbra tåler kalde vintre godt, noe som gjør den ideell for norske hager.
Godteri dyrker du rabarbra
Total tid: 12-18 måneder til første høsting
- Forbered jorden
Grav jorden grundig gjennom til minst 30-40 cm dybde. Fjern flerårig ugress som skvallerkål og kveke. Bland rikelig med kompost eller godt omsatt husdyrgjødsel i jorden.
- Plant rabarbraplanten
Sett planten i hullet slik at vekstpunktet (knollen) er akkurat i jordoverflaten. Ikke plant for dypt, da det kan føre til råte. Hold minst 90 cm avstand mellom flere planter.
- Vann og gjødsle
Vann regelmessig i tørre perioder, men unngå at jorden blir vannmettet. Gi kompost eller husdyrgjødsel tidlig på våren og igjen etter første høsting i juni.
- Høst forsiktig
Vent med å høste til andre år etter planting. Trekk stilkene av med en lett vridende bevegelse. Høst bare en tredjedel av stilkene om gangen for å bevare plantens kraft.
Populære sorter
Det finnes mange rabarbrasorter med ulike egenskaper. Elmsfeuer er kjent for sin friske smak og middels høyt oksalsyreinnhold, godt egnet til marmelade og saft. Spangsbjerg har en søtere smak og gir en stabil avling. Barbro er en svenskutviklet sort med kraftig vekst og mild syrlighet, ideell til kompott og baking. Vinrabarber er en sen sort med god balanse mellom eplesyre og oksalsyre.
Oppbevaring
Riktig oppbevaring er avgjørende for å bevare rabarbraens friskhet og smak. Heldigvis finnes det flere gode metoder for å holde rabarbraen din fersk eller lagre den til senere bruk.
Kjøling
Ferske rabarbrastilker holder seg best i kjøleskapet. Pakk dem løst inn i et fuktig kjøkkenpapir og legg dem i en plastpose som ikke lukkes helt. På denne måten kan de holde seg ferske i opptil to uker. Unngå å vaske stilkene før oppbevaring, siden fukt fremskynder råtning.
Frysing
Rabarbra fryser utmerket og er en av de beste grønnsakene å fryse. Dette gjør det mulig å nyte rabarbraens smak året rundt, selv når sesongen er over.
- Vask og tørk stilkene grundig
- Skjær dem i passende biter på cirka 2-3 cm
- Frys dem i ett enkelt lag på en stekeplate først
- Overfør til fryseposer når de er frosne
- Merk posene med dato
- Holder seg opptil 12 måneder i fryseren
Konservering
I tillegg til frysing kan rabarbra også konserveres som syltetøy, kompott eller sirup. Disse metodene forlenger holdbarheten betydelig og gir deg mulighet til å nyte den karakteristiske rabarbrasmaken hele året. Rabarbrasaft kan også lages og oppbevares på flasker.
Prøv denne oppskriften
Rabarbraens forfriskende syrlighet og komplekse smak gjør den til en fantastisk ingrediens i bakverk. Den naturlige syren balanserer perfekt med sødmen i kaker og boller, og skaper en smaksopplevelse utover det vanlige. Kombinasjonen av rabarbra og hvit sjokolade er spesielt vellykket, siden sjokoladens kremaktighet demper syren, mens rabarbraen hindrer at det blir for søtt. Prøv oppskriften vår på Fastelavnsbolle med rabarbra og hvit sjokolade i airfryer – Min favoritt-luksusutgave, som viser hvordan rabarbra kan løfte et klassisk dansk bakverk til nye høyder.
Utstyr og produkter
Vil du utforske rabarbraens mange muligheter utover de klassiske dessertene? Rabarbraeddik er et fantastisk produkt som fanger rabarbraens karakteristiske syrlighet i en allsidig form, som kan brukes til dressinger, marinader og som smaksforsterker i mange retter. Den milde syrligheten passer perfekt til salater, fisk og lette sommerretter. Prøv vår Rabarbra eddik 100ml, som er laget av kvalitetsrabarbra og tilfører en elegant, lett syrlig note til dine retter.
Ofte stilte spørsmål
Nei, rabarbrablader er giftige og må aldri spises. De inneholder høye konsentrasjoner av oksalsyre, som kan være skadelig for kroppen. Det er bare stilkene som er spiselige.
Rabarbra er i sesong fra omkring midten av april til ut i august. Den beste kvaliteten finner du typisk i mai og juni, hvor stilkene er mest møre og saftige.
Det er som regel ikke nødvendig å skrelle rabarbra. De tynne stilkene kan brukes som de er etter grundig vask. Tykkere, mer fibrøse stilker kan ha godt av å få trevlene fjernet ved å trekke dem av fra enden.
Rabarbra faller raskt fra hverandre under koking. For å bevare mer struktur kan du bake rabarbraen i ovnen eller airfryeren i stedet, eller tilsette sukkeret og la det trekke før oppvarming.
Ja, rabarbra er lavt i kalorier og inneholder vitaminer som A, C og K samt mineraler som kalsium og kalium. Den inneholder også fiber og antioksidanter. Personer med nyrestein bør likevel være oppmerksomme på oksalsyreinnholdet.
Fakta om rabarbra
| Felt | Verdi |
|---|---|
| Norsk navn | Rabarbra / Hagerabarbra |
| Latinsk navn | Rheum rhabarbarum |
| Familie | Polygonaceae (syrefamilien) |
| Plantetype | Flerårig urt |
| Opprinnelse | Sentral-Asia og Kina |
| Høyde | 70-120 cm (opptil 200 cm) |
| Sesong i Norge | Medio april – august |
| Kalorier per 100g | Ca. 21 kcal |
| Viktige næringsstoffer | K-vitamin, C-vitamin, kalsium, kalium, fiber |
| Smak | Syrlig med lett sødme |
| Kulinarisk bruk | Kompott, terter, kaker, syltetøy, saft |
| Lysforhold | Full sol til lett skygge |
| Jordtype | Dyp, næringsrik, veldrenert |
| Oppbevaring | Kjøleskap 2 uker, fryser 12 måneder |
| OBS | Bladene er giftige – spis kun stilkene |
