Borlottibønner er lette å kjenne igjen på sin lyse bunnfarge med vakre røde, rosa eller magentafargede flekker. I Norge er de ennå ikke like vanlige som sine hvite slektninger, men i Sør-Amerika og rundt Middelhavet er de en fast bestanddel av hverdagskjøkkenet.
Annonse: Siden viser annonser og inneholder reklamelenker (affiliate-lenker). Se våre annonsører her.
Borlottibønner er en sort av den vanlige bønnen (Phaseolus vulgaris) og kalles også cranberry bean, Roman bean eller rosecoco bean. Denne guiden dekker alt fra opprinnelse og kulturhistorie til tilberedning, dyrking og næringsinnhold, slik at du kan utnytte denne kremete bønnen i både kjøkken og hage.
Forventet læsetid: 10 minutter
Historie og opprinnelse
Fra Colombia til Middelhavet
Borlottibønner stammer fra de søramerikanske høylandene og ble først dyrket frem i Colombia, hvor den lokale betegnelsen er «cargamanto». Med den spanske kolonisasjonen spredte bønnene seg til Europa, hvor italienske bønder fra 1500-tallet begynte å dyrke dem. I Nord-Italia ble det avlet frem en variant med tykkere skall, som fikk navnet borlotto; det er denne typen som brukes flittig i italiensk, portugisisk, tyrkisk og gresk mat.
Klassiske retter
Bønnene har i århundrer vært en del av retter som pasta e fagioli, minestrone og portugisiske gryteretter. I Nord-Italia ble den regionale Saluggia-bønnen populær fra begynnelsen av 1900-tallet. I dag dyrkes borlottibønner over hele verden, men særlig i Middelhavslandene, hvor de har vært høyt verdsatt for sin farge, smak og ernæringsmessige egenskaper.
Smak og aroma
Borlottibønner har en kremet og rik konsistens med en nøtteaktig og mildt søt smak. De rå bønnene er middels til store, med en beige eller hasselnøttbrun farge og store rødbrune eller magentafargede flekker. Bønnenes fargerike mønster forsvinner ved koking, men den kremete konsistensen forblir. De passer godt sammen med tomat, hvitløk, løk, rosmarin, salvie og sitron, og har en særlig evne til å suge til seg smak fra buljong og sauser, noe som gjør dem ideelle i gryteretter.
Gode smakspar
- Tomat, paprika, løk og hvitløk
- Olivenolje, rosmarin og salvie
- Sitron, persille og fetaost
- Grønnsaksbuljong, pasta og parmesan
- Chili, røkt paprika og timian
Næringsinnhold
Borlottibønner er en ernæringsmessig kraftpakke. De er svært lave i fett og rike på protein, kostfiber og mineraler som jern og kalsium, samt vitaminer som folat og B-vitaminer. Det høye innholdet av fiber og protein gir en langvarig metthetsfølelse og bidrar til å stabilisere blodsukkeret.
Protein, fiber og mineraler per 100 g
- Energi: cirka 335-350 kcal per 100 g tørkede bønner
- Protein: cirka 23 g per 100 g tørkede (ca. 7 g per 100 g kokte)
- Kostfiber: opp mot 24-25 g per 100 g tørkede
- Fett: kun ca. 1 g per 100 g
- Mineraler: jern, kalsium, kalium samt folat og B-vitaminer
Fordøyelse og antinæringsstoffer
De langsomt absorberte karbohydratene gir et stabilt energitilskudd, mens fiberinnholdet fremmer en sunn tarmflora. Som alle belgfrukter av arten Phaseolus vulgaris inneholder rå borlottibønner phytohemagglutinin (et lektin) samt fytater, som kan gi ubehag hvis bønnene spises rå eller utilstrekkelig kokt. Riktig bløtlegging og kraftig koking bryter ned disse stoffene og gjør bønnene trygge å spise.
Kulinarisk bruk
Borlottibønner er populære i italiensk og portugisisk kjøkken, hvor de brukes i salater, pasta, supper og gryteretter. Den søte profilen gjør dem ideelle i retter med tomat, hvitløk og olivenolje.
I det norske kjøkken
I Norge kan borlottibønner gi variasjon til de mer kjente hvite bønnene som kidney- og cannellinibønner. Den kremete konsistensen gjør dem perfekte i bowls, som proteinkilde i vegetariske retter eller most til en dip. Kombinasjonen av nøtteaktighet og lett sødme fungerer også fint i fylte grønnsaker.
Internasjonalt
I Colombia inngår cargamanto-bønnene i gryteretter med mais og chili. I Italia er de en fast del av pasta e fagioli og minestrone, i Portugal brukes de med paprika, tomat og pølser, og i Tyrkia i retten barbunya pilaki, hvor bønnene småkoker i olivenolje med grønnsaker og krydder. I Hellas blandes de ofte med sitron, ferske urter og fetaost til en frisk salat.
Tilberedningsideer
- Bruk kokte borlottibønner i en tomatbasert pastasaus sammen med hvitløk og rosmarin.
- Vend bønner med olivenolje, sitron og ferske urter til en enkel salat.
- Tilsett bønner i en italiensk minestrone eller gryterett for å gi mer fylde.
- Most kokte bønner med hvitløk og olivenolje til en kremet bønnepuré.
- Bland bønner med ristede grønnsaker som fennikel og squash til et rustikt tilbehør.
Bløtlegging og koking
Tørkede borlottibønner har godt av å bli lagt i bløt før koking. Bløtlegging forkorter koketiden og gjør bønnene lettere fordøyelige. Nyhøstede bønner trenger derimot ikke bløtlegging. Husk at rå bønner alltid må kokes grundig for å bryte ned phytohemagglutinin.
Total tid: 60-90 minutter
- Rens bønnene
Sorter bønnene for steiner og skadde frø, og skyll dem grundig i kaldt vann.
- Legg i bløt
Dekk de tørkede bønnene med rikelig kaldt vann og la dem stå i 8-12 timer eller over natten. Hell bløtleggingsvannet vekk og skyll bønnene. Ferske bønner trenger ikke dette trinnet.
- Kok kraftig
Legg bønnene i en gryte med friskt vann (ca. tre ganger så mye vann som bønner). Kok opp, skru ned varmen og la det trekke delvis tildekket i 1 til 1,5 time, til de er møre. Kok forsiktig, slik at skallene ikke sprekker.
- Salt til slutt
Tilsett salt de siste 10 minuttene, slik at skallet ikke blir seigt. Kokevannet blir en næringsrik buljong som kan brukes i supper eller sauser.
I en trykkoker kokes bløtlagte bønner på 20-25 minutter, mens tørre bønner tar 30-35 minutter. La trykket falle naturlig og tilsett salt til slutt.
Dyrking i Norge
Borlottibønner elsker varme og sol, men med riktig jord og stell kan de gi et godt utbytte selv i kjøligere norske somre.
Vekstbetingelser
Bønnene bør plasseres i full sol (minst 6-8 timer daglig). Jorden bør være lett og godt drenert; sandblandet leirjord med rikelig organisk materiale er ideelt, og pH bør ligge mellom 6,0 og 7,5. Bønnene liker ikke våt og kald jord, så vent med å så til jorden er minst 10 °C. Siden de fikserer nitrogen via knollbakterier, trenger de kun moderat gjødsling og kan til og med forbedre jordens fruktbarhet. I Norge kan dyrking i høybed eller drivhus forlenge sesongen.
Godteri dyrker du borlottibønner
Total tid: 3-4 måneder
- Forspir eller så
Borlottibønner kan sås direkte i jorden, men for en tidligere start kan du forspire innendørs 2-3 uker før siste frost i små potter ved 18-22 °C. Så frøene 3 cm dypt.
- Plant ut
Når risikoen for nattefrost er over (vanligvis fra midten av mai), planter du forspirte planter ut eller sår direkte på et solrikt, levegget sted. Plant i rader med 30-45 cm avstand og 10-15 cm mellom plantene.
- Vann og luk
Vann regelmessig, særlig i tørre perioder, men unngå overvanning. Tilfør kompost eller belgvekstgjødsel med lavt nitrogeninnhold ved etablering. Luk ugress jevnlig de første ukene.
- Høsting
Høst ferske bønner når belgene er fyldige og grønne med røde striper (ca. 60-75 dager etter såing). For tørkede bønner lar du belgene modne på planten til de er tørre og rasler.
Oppbevaring
Tørkede og ferske bønner
Tørkede borlottibønner oppbevares best i lufttette beholdere på et mørkt, kjølig sted, hvor de under ideelle forhold kan holde seg i 1-2 år. Ferske, ikke-skallede bønner bør spises innen en uke etter høsting.
Kokte bønner og frysing
- Kokte bønner holder seg 3-5 dager i kjøleskapet i sin kokevæske.
- Frys kokte bønner i porsjoner, slik at de er enkle å tilsette i retter senere.
- Fryste bønner holder seg opptil seks måneder.
Forveksling og kvalitet
Forvekslingsmuligheter
Borlottibønner ligner pinto- og kidneybønner, men det er klare forskjeller. De er større enn pintobønner og har tydeligere magenta- eller rødbrunfargede flekker. Etter koking mister borlottibønner flekkene sine, mens pintobønner beholder noen av stripene sine. De kan også forveksles med cannellinibønner, men cannellini er ensfarget hvite og har en mykere, mer melaktig konsistens.
Innkjøp og kvalitet
Ferske borlottibønner selges med belg og har et vakkert lyserosa skall med mørkere flekker; de bør være fyldige uten slappe eller mørke områder. Tørkede bønner bør ha klare farger og jevn størrelse – unngå poser med mye støv eller knekte bønner. Økologiske bønner har ofte en mer intens smak og mindre pesticidrester.
Bærekraft og biologisk mangfold
Som andre belgvekster bidrar borlottibønner til jordens fruktbarhet ved å binde nitrogen. Dyrking av bønner kan redusere behovet for kunstgjødsel og støtte et sunt mikroklima i hagen. De tiltrekker seg få skadedyr og krever relativt lite vann sammenlignet med mange andre vekster. Å dyrke borlottibønner hjemme reduserer transportbelastningen og fremmer biologisk mangfold i kjøkkenhagen.
Prøv denne oppskriften
Borlottibønner hører hjemme i det italienske kjøkkenet, hvor den kremete konsistensen og milde sødmen spiller perfekt sammen med rustikt brød, olivenolje og ferske urter. Server en porsjon kokte bønner vendt i olivenolje og sitron ved siden av vår Pane pugliese i airfryer – sprøtt italiensk landbrød med syrlig krumme for en autentisk middelhavslunsj.
Utstyr og produkter
Borlottibønner elsker de klassiske middelhavskrydderiene, og en god krydderiblanding løfter en enkel bønnerett. Til bakte pasta- og bønneretter gir vår Pasta & Pizza Krydderi 60g den helt riktige italienske smaken av oregano, basilikum og hvitløk.
Ofte stilte spørsmål
Nei. Borlottibønner er en variant av cranberry bean, som er større og har kraftigere flekker enn pintobønner, og er mer kremete enn kidneybønner.
Det anbefales å bløtlegge tørkede borlottibønner i 8-12 timer for å redusere koketiden og bedre fordøyeligheten. Ferske bønner trenger ikke bløtlegging.
Ja. De er rike på kostfiber og protein, noe som bidrar til en sunn tarmflora og gir langvarig metthetsfølelse.
Ja, de kan dyrkes som buskbønner i solrike hager. De trenger varme og bør sås etter siste frost. Bruk le og godt drenert jord for å sikre god modning.
Tørkede bønner bør oppbevares i lufttette beholdere på et kjølig, mørkt sted. Kokte bønner holder seg 3-5 dager i kjøleskapet i sin kokevæske og kan fryses i opptil seks måneder.
Fakta om borlottibønner
| Felt | Verdi |
|---|---|
| Norsk navn | Borlottibønner |
| Latinsk navn | Phaseolus vulgaris var. borlotto |
| Familie | Erteblomstfamilien (Fabaceae) |
| Plantetype | Buskbønne (enkelte sorter er klatrende) |
| Høyde | 40-60 cm for busktyper |
| Hardførhet | Frostfølsom; dyrkes som ettårig |
| Lys | Full sol |
| Jord | Lett, godt drenert, nøytral til svakt sur pH 6-7,5 |
| Så/plant | Direkte såing eller forspiring april-mai; utplanting etter siste frost |
| Blomstring/høsting | Blomster juli-august; tørkede bønner august-september |
| Kalorier pr. 100 g | Ca. 335-350 kcal (tørkede) |
| Viktige næringsstoffer | Protein, fiber, jern, kalsium, kalium, folat |
| Smak | Kremet, nøtteaktig, mild sødme |
| Kulinarisk bruk | Pasta, suppe, salater, gryteretter, dip |
| Bløtleggingstid | 8-12 timer (valgfritt for ferske bønner) |
| Koketid | 60-90 minutter; 20-25 minutter i trykkoker |
| Oppbevaring | Tørkede bønner i lufttette beholdere; kokte bønner i kjøleskap/fryses |
